Aksjelovens regler om konsernkonto

Abstract

Mange norske aksjeselskap er datterselskap i norske eller internasjonale konsern. Konsernselskapene kan ha et felles konsernkontosystem for å utnytte ledig likviditet i konsernet. Det oppstår låneforhold mellom konsernselskapene.

Aksjeselskap er underlagt et omfattende låne- og sikkerhetsstillelsesforbud. Fra dette forbudet er det gitt to viktige unntak som gjør at et aksjeselskap likevel kan delta i konsernkontoordning.

Det første unntaket er det såkalte konsernunntaket, som gir adgang til å yte lån og stille sikkerhet til mor- og søsterselskap, også i forbindelse med konsernkontoordning. På grunn av vilkår om EØS-tilhørighet for morselskapet og krav til lovgivningen det skal være underlagt, begrenses bruken av unntaket i hovedsak til konsern med norsk morselskap.

Det andre unntaket kan kalles konsernkontounntaket. Her er det ikke krav til EØS-tilknytning eller lovgivning for morselskapet. Det er imidlertid et vilkår at midlene i konsernkontoordningen bare må brukes i konsernets virksomhet.

Synet på et aksjeselskap som et eget selvstendig rettssubjekt med behov for beskyttelse av selskapets kapital, kolliderer på flere måter med oppfatningen av et enhetlig konsern der deling av likviditet er ønskelig. Særlige problemstillinger oppstår når konsernspissen ikke er norsk.

Gudmund Knudsens rapport fra 2011 om endringer til aksjeloven inneholder forslag om utvidelse av konsernunntaket. Det vil i så fall bety en betydelig utvidelse av anvendelsesområdet for konsernunntaket. Der konsernselskapene er hjemmehørende i EØS vil også de fleste praktiske problemene knyttet til konsernkontoordning forsvinne.

The Norwegian Limited Companies Act’s rules for group account systems

Many Norwegian limited companies are subsidiaries of Norwegian or international groups. Corporate group companies may have a common group account system, or cash pool system, in order to take advantage of available liquidity in the group. One company will borrow from another company in the group.

Limited companies are subject to comprehensive loan and security limitations. The Norwegian Limited Companies Act contains two important exceptions that allow a company to still participate in a group account system.

The first exception is the so-called corporate group exception that allows making loans and providing security to the parent and sister company, also in conjunction with the group account system. Because of the condition of EEA domiciliation for the parent company, and the condition related to the legislation that the parent company must be regulated by, the use of the exemption is limited mainly to groups with a Norwegian parent company.

The other exception is the corporate group account exception. There is no requirement for EEA domiciliation or legislation for the parent company. However, it is a condition that the funds in the group account system should only be used for the corporate group's activities.

The view on a corporation as a separate legal person with a need for protection of corporate assets collide in several ways with the notion of a unitary group where sharing of liquidity is desirable. Special problems arise when the parent company is not Norwegian.

Gudmund Knudsen's report from 2011 on changes to the Norwegian Companies Act contains proposals for the expansion of the corporate group exemption. It would then mean a significant expansion of the scope of the corporate group exemption. This signifies that most practical problems related to the group account system will disappear for group companies which are domiciled in the EEA.