Effektivitetsargumentet ved horisontale fusjoner : en studie av konkurranseloven § 3-11, Rådets forordning 4064/89 og EØS-avtalen artikkel 57

Abstract

Norsk rett inneholder for tiden tre bestemmelser som gir konkurransemyndighetene adgang til å gripe inn mot konkurranse- begrensende fusjonsavtaler: Krrl. § 3-11, Rådets forordning 4064/89 og EØS-avtalen artikkel 57. Felles for disse bestemmelsene er at de beskytter konkurransen med det formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Med utgangspunkt i enkel økonomisk teori kan det imidlertid vises at konkurransebegrensende fusjoner som generer samfunnsøkonomiske synergier, ikke behøver å motvirke hensynet til effektiv resursbruk. Man kan da spørre seg om konkurransemyndighetene skal forsøke å foreta en konkret avveining mellom eventuelle samfunnsøkonomiske synergier og kostnadene ved konkurransesvekkelsen. Oppgaven drøfter dette avveiningsproblemet med inngrepshjemlene i norsk rett som utgangspunkt.