Når ulykken er utenlands : Forholdet mellom rettskrav, veldedighet og likebehandlingsprinsippet i konsulærbistanden

Abstract

Avhandlingen gir et bilde av rettstilstanden på det konsulære feltet ved å foreta en grundig gjennomgang av rettskildene på området. I tillegg drøftes det om den enkelte borgers rettskrav på konsulær bistand kan øke over tid som følge av en raus praksis i mange saker. Et eget kapittel er viet fire særlig utfordrende undertema på det konsulære feltet, nemlig 1) erstatning til staten som følge av bistand utløst ved egen grov uaktsomhet; 2) mulig straffeansvar for utenrikstjenestens ansatte i forbindelse med bestemte typer bistand; 3) situasjonen for norske barn i utlandet med svak tilknytning til Norge og 4) norske myndigheters særlige ansvar for egne borgere som utsettes for grove menneskerettighetskrenkelser. Avslutningsvis foretar jeg en del betraktninger de lege ferenda, blant annet ved et komparativt blikk til rettsbildet i Sverige.

Min konklusjon er at det bør igangsettes et arbeid for å regelfeste større deler av konsulærbistanden, gjerne i form av en generell lov eller forskrift med klare øvre og nedre grenser for bistanden.