Suspensivt betingede avtaler : Særlig om finansieringsforbehold

Abstract

Avtalefriheten er et sentralt rettsprinsipp, og en grunnstein i norsk og internasjonalt samfunnsliv. I sin rene form inkluderer prinsippet frihet til å inngå avtaler med det innhold en ønsker, og frihet til å velge medkontrahent. Gjensidig bebyrdende avtaler inngås der partsutsagnene tilbud (løftevirkninger) og aksept (påbuds- og løftevirkninger) er sammenfallende. Som en del av friheten til å bestemme avtalens innhold, kan det settes betingelser for både tilbud og aksept. Denne avhandlingen vil ta for seg situasjonen der bindende avtale er inngått, men der det er stilt en betingelse for at avtalen skal tre i kraft. Dette kalles en suspensivt betinget avtale. Et eksempel på dette er der selskap A gir et tilbud på kjøp av aksjer av selskap B. Selskap A tar et finansieringsforbehold i sitt tilbud. Selskap B aksepterer tilbudet og dermed også betingelsen. Løftegiver A’s plikt etter løftet (betaling av kjøpesummen), og B’s plikt etter aksepten (overføring av aksjene) oppstår først når betingelsen inntrer. Avtalen er i utgangspunktet bindende, ettersom partene ikke fritt kan gå fra avtalen eller ensidig endre den, men ikke endelig, ettersom det er uvisst om betingelsen vil inntre. Selv om det er uvisst om avtalens hovedytelse skal leveres til medkontrahenten, oppstår det ulike rettsvirkninger mellom partene ved avtaleslutningen. Det er rettsvirkningene i denne «mellomperioden» som vil analyseres i denne avhandlingen.