Abstract
Auksjonsordningen for allokering av EU Allowances mellom kvotepliktige bedrifter støttes av målsettingen om kostnadseffektivitet. Dette er utledet av EUs kvotedirektiv.
Auksjon er en markedsbasert mekanisme som fra og med 2013 avløser Grandfathering som prinsipiell allokeringsordning under EU-ETS. Kommisjonen begrunner dette med at en markedsbasert mekanisme best ivaretar de hensyn regimet er basert på. Disse er blant annet kostnadseffektivitet og høy pris på allowances. I tillegg er markedet viktig for å oppnå likviditet, og for implementeringen av ”Polluter Pays” – Prinsippet.
Auksjoner kan enten gjennomføres nasjonalt eller felles for medlemslandene til EU-ETS. De respektive landene velger selv hvilken ordning de skal gå inn for, jf. auksjonsforordningen. Valget bør baseres på de hensyn som auksjonsordningen opprinnelig er ment å ivareta. En gjennomgang av de transaksjons- og administrasjonskostnader som inngår i en prosess med enten nasjonal eller europeisk gjennomføring, viser til at felles auksjonering forvalter hensynene best. En felles ordning gir bedre likviditet. Økt likviditet reduserer variable kostnader i en auksjonsprosess, og bidrar til en høyere pris på utslippsrettene.
I dag velger Norge og Danmark å selge allowances i annenhåndsmarkedet. Valget forut for ”Phase III” bør kunne stå mellom auksjoner og annenhåndsmarkedet som førstegangs – allokeringsordning for allowances. Annenhåndsmarkedet har allerede vist at det fungerer som allokeringsordning. Analyseselskapet Point Carbon finner i en undersøkelse blant aktører i markedet at det oppfattes som modent. For annenhåndsmarkedet er investeringer i infrastruktur allerede ”Sunk Cost”. Et annenhåndsmarked gir større frihet for kjøper og selger i forhold til når de ønsker å ta del i markedet. En slik frihet reduserer også transaksjonskostnadene. Dersom utnytting av markedets mekanismer skal legges til grunn for allokering av allowances, vil annenhåndsmarkedet gi en bedre utnytting enn auksjoner.
Allowances under the EU Emissions Trading Scheme is allocated by three different distribution mechanisms. The purpose of this thesis is to compare these mechanisms, and discuss which is best suited to fulfill the requirements for cost effectiveness and high price of emission rights.
This presentation will explain the costs that may arise from the implementation of the auction Regulation. This is either transaction- or administration costs. The auction Regulation has no valid Norwegian translation.
The hypothesis of this thesis is that market mechanisms best preserve the interests of cost effectiveness and high price of EUA.