Abstract
Oppgavens tema er fradragsrett for tap på fordringer etter skatteloven § 6-2 jf. skatteloven kapittel 9.
Et grunnleggende spørsmål er hvilke begivenheter som innebærer tap av fordring, og på hvilket tidspunkt en fordring er tapt. Praktiske underproblemstillinger er om gjeldsettergivelse og konvertering til aksjekapital innebærer tap av fordring, og om det kan settes likhetstegn mellom gjeldsettergivelse og gjeldskonvertering.
Gevinst og tap på fordringer står i en skattemessig særstilling i forhold til gevinst og tap ved realisasjon av andre formuesobjekter. En vesentlig forskjell ligger i det spesielle domstolskapte vilkåret om tilknytning til virksomhet. Sentrale spørsmål er hvorfor ikke alle formuesobjekter behandles likt, og hvilke tilknytningskrav som må være oppfylt for at tap på en fordring skal kvalifisere for skattefradrag.
For utestående fordringer og annet tap i næring, gjelder spesielle regler for tidfesting, og spørsmål som må besvares, er hvorfor det gjelder spesielle regler, og hvordan disse reglene er å forstå.
Internasjonale skattespørsmål som berøres, er avskjæring av fradragsretten etter skatteloven § 9-4, 2. ledd, fastsettelse av inngangsverdi ved inntreden i norsk skattejurisdiksjon og valutatap på fordringer jf. skatteloven § 9-9.