Abstract
Det er skattespørsmål rundt pensjon som kapital- og renteforsikring som har vært tema i denne avhandlingen. Et interessant spørsmål ved siden av oppsummeringen er om noen av de spareordningene som er gjennomgått ovenfor gir skattevirkninger tilsvarende det som følger av p-prinsippet, slik som ordninger som følger foretaks- og innskuddspensjonslovene og IPA.
For de tilfellene der arbeidsgiver innbetaler forsikringspremie på arbeidstagers forsikring, medfører premieinnbetalingen skatteplikt for arbeidstager og rett til fradrag for arbeidsgiver for hele det innbetalte beløpet. Det vil også påløpe arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers premieutbetaling. På den annen side vil det ikke påløpe formuesskatt på renteforsikring.
Sparing gjennom arbeidstagers renteforsikring gir dermed langt på vei de samme skattevirkningene som om arbeidstager hadde spart til pensjon selv gjennom en egen pensjonsforsikringsavtale (IPA), men med en vesentlig forskjell. Arbeidstager får ikke fradrag for premieinnbetalingen der denne betales direkte av arbeidsgiver. Dette medfører at skattekreditten blir mindre enn ved IPA, på grunn av at arbeidstager blir beskattet for arbeidsinntekt med en gang. Ved IPA får arbeidstager fradrag for det innbetalte beløpet, og beskattes først ved utbetalingen. For kapitalforsikring vil avkastningen i tillegg være fortløpende skattepliktig for arbeidstager ettersom avkastningen opptjenes. En ordning med egen kapitalforsikring tilsvarer dermed ordinær banksparing. Det vil også påløpe arbeidsgiveravgift på premieinnbetalingen.
En ordning hvor arbeidsgiver innbetaler premie på arbeidstagers forsikring vil reelt sett bare innebære en høyere lønn. Grunnen til dette er at arbeidstager beskattes for arbeidsgivers premieinnbetaling som arbeidsinntekt, samme år som premiebetalingen finner sted. Innbetalingen vil være skattepliktig som alminnelig inntekt og som personinntekt. Der arbeidstagers samlede lønnsutbetalinger er over grensen for toppskatt, vil dette være lite gunstig for arbeidstager. Dette på grunn av at arbeidsgivers premieinnbetaling vil bli beskattet hardt, mens arbeidstager ikke får tilgang til midlene før på et langt senere tidspunkt.
Der arbeidsgiver er forsikringstager for en renteforsikring uten at det er oppnevnt endelig begunstiget, vil arbeidstager bli skattepliktig først ved utbetaling av pensjon, enten fra forsikringen direkte eller fra arbeidsgiver etter at arbeidsgiver har fått forsikringen utbetalt. Det vil ikke være fradragsrett for arbeidsgiver for betalt forsikringspremie, men derimot for pensjonsutbetalingen over drift. Det vil påløpe arbeidsgiveravgift på utbetaling til arbeidstager, men utgiftene til denne er fradragsberettiget for arbeidsgiver.
Denne spareordningen vil være gunstig for arbeidsgiver om den benyttes til sparing. Sparingen i form av renteforsikring gir ikke skatteplikt for avkastningen i spareperioden. I forhold til p-prinsippet vil ulempen være at det ikke gis fradrag ved innbetaling av forsikringspremie. Det påløper også arbeidsgiveravgift på hele det utbetalte beløpet, ikke bare på den innbetalte forsikringspremien. Til gjengjeld stilles det ikke særlige krav til spareordningen. Ordningen vil være gunstigere enn ordinær banksparing da den muliggjør en skattefri sparemulighet. For arbeidstager vil en ordning hvor arbeidsgiver er forsikringstager gi, de samme skattevirkningene som etter p-prinsippet, ved at pensjonsutbetalingen eller sparingen ikke er skattepliktig før ved utbetaling.
Kapitalforsikring der arbeidsgiver er forsikringstager vil ikke være like gunstig skattemessig som renteforsikring. Dette fordi det påløper skatt på den løpende avkastningen for arbeidsgiver, og i tillegg blir arbeidstager skattlagt for hele beløpet når det kommer til utbetaling. Skattemessig vil ordningen derfor være lik ordinær banksparing.
Forsikringsordninger der arbeidsgiver er forsikringstager, og arbeidstager er endelig begunstiget, vil jeg anse som mindre gunstige løsninger. Arbeidstager vil være skattepliktig for premieinnbetalingen fra arbeidsgiver, og i tillegg for utbetalingene fra forsikringen. For kapitalforsikring vil arbeidstager beskattes for innbetaling av forsikringspremie, og ved utbetaling for den delen av beløpet som ikke er beskattet tidligere. Arbeidsgiver vil i tillegg pålegges inntektsskatt for den løpende avkastningen av forsikringen. Det vil ikke være fradragsrett for arbeidsgiver for premieinnbetalingen til forsikringen, eller for utbetalingen til arbeidstager. Det vil i tillegg, etter mitt syn, påløpe arbeidsgiveravgift både på innbetaling av forsikringspremie og på utbetalingen fra forsikringen til arbeidstager. De ordninger der arbeidsgiver tegner forsikring med arbeidstager som endelig begunstiget, vil derfor ikke oppnå noen skattefordeler tilsvarende de ordninger som følger p-prinsippet. Disse ordningene vil således kun være interessante i en teoretisk fremstilling, ikke i det praktiske liv.
Totalt sett vil det derfor, etter dagens skatteregler, være gunstigst for arbeidsgiver å spare til pensjon gjennom egen renteforsikring tilknyttet arbeidstagers liv, for deretter å betale ut pensjon over drift. Arbeidsgiver vil da ha faste kostnader å forholde seg til, avkastningen av sparingen vil være skattepliktig først ved utbetaling og arbeidsgiver vil få fradrag for den utbetalte pensjonen. Ordningen vil for arbeidstager innebære at pensjonen beskattes ved utbetalingstidspunktet.