Adolescent smoking : a study of psychosocial and cognitive antecedents
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
- Psykologisk institutt [4403]
Abstract
Ungdoms røykeatferd er påvirket av hvordan de oppfatter en "typisk røyker" å være.Norske ungdommers røykeatferd er påvirket av hvordan de oppfatter en "typisk røyker" å være. Antallet ungdommer som røyker er nå lavere enn på mange år, omtrent 15% av unge i alderen 15-24 år røyker daglig, noe som er en betydelig nedgang siden 1998. Likevel utgjør unge røykere et betydelig antall, spesielt hvis man også teller med dem som røyker av og til. Det er derfor viktig å fortsette og identifisere hvilke faktorer som påvirker ungdom til å røyke- eller ikke røyke. Tidligere forskning viser at en grunn til at ungdom begynner å røyke er attraktive karakteristika assosiert med "en typisk røyker". Silje Hukkelberg har studert norske 15 åringers oppfatninger av en prototypisk røyker og ikke-røyker. Basert på ungdoms evaluering av 12 ulike karakteristika og hvor godt disse beskriver en typisk røyker og ikke-røyker, fant hun at de sosiale bildene kan reduseres til tre underliggende dimensjoner kalt: "social attraction”, samt "positive" og "negative" egenskaper. Hukkelberg fant at hvor attraktiv en typisk røyker er avhengig av hvilken av disse dimensjonene man ser på. Dimensjonen ”social attraction” så ut til å være spesielt viktig for ungdoms motivasjon til å røyke, en dimensjon som innholdt egenskapene "kul", "populær" og "sexy".
Videre viser resultatene til Hukkelberg at de prototypiske bildene predikerer ungdoms villighet til å ikke røyke. Mens intensjon er et tradisjonelt brukt mål for å predikere røykeatferd, foreslår hun at villighet kan være et bedre mål når det gjelder å predikere ungdoms røykeatferd, kanskje fordi ungdom tenker mindre rasjonelt og er mer impulsive enn voksne. Resultatene fra Hukkelbergs studie viser også at effekten av kjente psykososiale risiko- og beskyttende faktorer (f.eks. sosioøkonomisk status, foreldres oppfølging av barn, og støtte fra venner), kan relateres til røyking. Disse assosiasjonene blir imidlertid borte når man bruker risiko- og helserelatert atferd som mellom-liggende variabler. Det betyr at røyking alene ikke påvirkes av psykososiale faktorer, men at ulike typer atferd påvirkes av de samme risiko og beskyttende faktorene.
Doktorgradsstudien ble gjennomført ved SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning), samt Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Resultatene er basert på spørreskjemaer blant 15 og 16 åringer. Resultatene som omhandler prototyper og villighet kommer fra en nasjonal studie om ungdom og røyking spesielt, mens den sistnevnte resultatene er basert på UNGHUBRO-data som omhandler ungdom og helseatferd, mer generelt.
The papers were mainly based on self-reported questionnaire data, deriving from two different surveys. The study sample in Paper I comprised adolescents aged 14 (in 2000) participating in a national school-based study on smoking. Paper II was based on the same study sample, but also included pupils who responded to the survey the following year (2001), who we were able to match. The data used in Paper III were based on two samples of 16-year-old pupils participating in the UNGHUBRO survey from 2000 and 2001.
Paper I showed that the evaluations of the three prototypical smoker targets could be reduced to three correlated factors called social attraction, positive and negative. Only the social attraction scale had satisfactory reliability, suggesting that the two other dimensions should be improved in terms of evaluative characteristics. Further, the results showed that the evaluation of a typical smoker, compared with that of a typical non-smoker, depended on which of the dimensions were considered. Smokers evaluated the smoker image as more favourable than the non-risk image on the social attraction dimension, indicating that this dimension may be especially important in representing goal state properties for smokers.
Paper II revealed that willingness, and not intention, was able to predict subsequent non-smoking one year later. The result indicates that intention and willingness differ in their ability to predict adolescent non-smoking behaviour. Further, the results illuminate the usefulness of relying on a dual-processing approach which consists of both a reasoned and a social reaction pathway to smoking behaviour.
In Paper III, findings suggest that most psychosocial factors (from school, family, and peers), had a significant relation to adolescent smoking. Most of these associations were, however, absent when risk and protective behaviours were used as intermediate factors, indicating that smoking not only is influenced by these social influences, but shares a common aetiology with other risk behaviours.
List of papers
I. Skalle, S. & Rise, J. (2006). The relationship between smoker and non-smoker prototypes and smoking status among 14-year-old Norwegians. Addictive Behaviors, 31, 57-68. https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2005.04.009 |
II. Hukkelberg, S. S. & Dykstra, J. L. (2009).Using the Prototype/Willingness model to predict smoking behaviour among Norwegian adolescents. Addictive Behaviors, 34, 270-276. https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2008.10.024 |
III. Hukkelberg, S. S. & Amundsen, E. J. (2009). Psychosocial antecedents of smoking: A study of risk and protective behaviour as mediating factors in a sample of urban Norwegian adolescents. Journal of Adolescent Health, submitted. |