Abstract
Formålet med denne oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom kvinneandel og fire ulike gruppeprosesser; åpen kommunikasjon, støtte, refleksivitet og relasjonskonflikt i norske ledergrupper. I tillegg ønsket jeg å se på om disse sammenhengene endret seg avhengig av om det var kvinner eller menn som vurderte gruppeprosessene. Jeg ville også studere hvorvidt det har betydning om man er del av den kjønnsmessige minoriteten eller majoriteten i en ledergruppe, og om kjønnsbalanserte ledergrupper er bedre enn ledergrupper med lav grad av kjønnsbalanse sett i forhold til åpen kommunikasjon, støtte, refleksivitet og relasjonskonflikt i ledergruppene.
Jeg har studert et utvalg bestående av 1513 respondenter i 230 ledergrupper i Norge. Resultatene viser at det er en signifikant positiv sammenheng mellom antall kvinner og relasjonskonflikt i ledergruppene. Videre fant jeg støtte for at sammenhengen avhenger av om det er menn eller kvinner som vurderer nivået av relasjonskonflikt. Det er de kvinnelige ledergruppemedlemmene som opplever at relasjonskonflikt øker med økende antall kvinner i ledergruppene, mens menn ikke gjør det. Det var ingen sammenheng mellom verken antall kvinner eller kvinneandel i ledergruppene på den ene siden, og åpen kommunikasjon, støtte og refleksivitet i ledergruppene på den andre siden. Jeg fant heller ingen forskjell mellom hvordan den kjønnsmessige minoriteten og den kjønnsmessige majoriteten opplever gruppeprosessene, eller mellom kjønnsbalanserte og kjønnsubalanserte ledergrupper i relasjon til de fire prosessvariablene som ble studert. Resultatene indikerer at biologisk kjønn er en lite egnet faktor for å studere variasjonen i norske ledergrupper.