Beslutningstaking ved bipolar lidelse type I og type II målt ved Iowa Gambling Task

Abstract

Problemstillinger: Formålet med studien var å undersøke hvorvidt pasienter med bipolar lidelse type I, bipolar lidelse type II og friske kontroller viser forskjeller i evne til beslutningstaking målt ved Iowa Gambling Task. De fleste studier som benytter Iowa Gambling Task som et mål på beslutningstaking analyserer utførelse ved hjelp av summerte skårer av hvorledes deltagere trekker fra de ulike bunkene. Vi ønsket å undersøke om en analyse utført ved hjelp av summerte skårer ville vise det samme som en analyse av de ulike kortbunkene for seg. Vi hadde en hypotese om at analyser ved bruk av summerte skårer ville kunne dekke til eventuelle forskjeller mellom gruppene i vår studie, og at ulikhetene mellom gruppene kunne komme tydeligere frem ved analyser av bunkene for seg. Vi ønsket også å undersøke betydningen av å gjøre analysene med pasientgruppen som helhet versus det å dele pasientgruppen inn i undergruppene bipolar type I og type II.

Metode: Pasienter med bipolar lidelse type I (n=33), bipolar lidelse type II (n=17) og friske kontroller (n=20) ble testet med to nevropsykologiske testbatterier som en del av TOP-studien, hvorav Iowa Gambling Task var inkludert i det siste av disse. Utførelse på Iowa Gambling Task ble analysert på to ulike måter; ved å summere skårer fra de ulike bunkene [(C+D)-(A+B)], og ved å analysere de fire bunkene i Iowa Gambling Task separat. Kontrollgruppen ble sammenlignet med pasientgruppen som helhet, og med pasientgruppen delt inn i bipolar lidelse type I og bipolar lidelse type II. Alle variansanalyser ble utført ved å se på valg fra kortbunkene over tid. I tillegg utførte vi parvise analyser av for bipolar lidelse type I, type II og kontrollgruppen for valg fra de ulike kortbunkene i de ulike tidsbolkene i testen.

Resultat: Ved analyser av utførelse på Iowa Gambling Task ved bruk av summerte skårer var det ingen statistiske forskjeller mellom kontrollgruppen og pasientgruppen, verken som helhet, eller inndelt i bipolar lidelse type I og type II. Ved analyser av separate kortbunker for pasientgruppen som helhet versus kontrollgruppen fant vi ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Vi fant imidlertid en stor effektstørrelse på interaksjonseffekt mellom gruppe, bunke og tid. Ved tilsvarende analyse av gruppene bipolar lidelse type I, type II og kontrollgruppen fant vi signifikante interaksjonseffekter mellom gruppe, bunke og tid. Ved nærmere analyser av de tre gruppenes valg fra de ulike kortbunkene over tid, viste bipolar lidelse type I klarest avvik sammenliknet med kontrollgruppen ved valg fra bunke D i siste del av testen. Denne gruppen viste en nedgang i valg fra denne bunken mot slutten av testen, noe som er en indikasjon på svekket evne til beslutningstaking. Bipolar lidelse type II viste også avvik sammenliknet med kontrollgruppen ved valg fra bunke D i siste del av testen, men disse avvikene var ikke like uttalte som ved bipolar lidelse type I.

Konklusjon: Begge bipolargruppene gjør en noe annerledes utføring av IGT enn kontrollgruppen. Bipolar lidelse type I viser en noe svekket evne til beslutningstaking. Det gjør også bipolar lidelse type II, men funnene ved denne gruppen er mindre uttalte og noe mer usikre. Forskjellene mellom gruppene er små og gjelder kun visse bunker. Ved analyser av summerte skårer, samt ved analyser der det ikke skilles mellom undergrupper av bipolar lidelse, kommer ikke disse forskjellene like tydelig til syne.

Arbeidet er tilknyttet TOP-prosjektet og er basert på et allerede innsamlet datamateriale.