Positiv endring av tilknytningsstil i voksen alder : en teoretisk gjennomgang

Abstract

Denne hovedoppgaven undersøker følgende teoretiske problemstillinger: Er tilknytning i voksen alder stabil? Hva kan befordre stabilitet og positiv endring i tilknytningsstil i voksen alder, innenfor en romantisk parrelasjon Tilknytningsteori (Bowlby, 1969/1982) anvendes for å belyse stabilitet i tilknytning som funksjon og stabilitet i tilknytningsstil i voksen alder, innenfor romantiske parforhold. Romantiske parforhold anses som den viktigste tilknytningsrelasjonen i voksen alder, og danner et premiss for å undersøke stabilitet og endring i tilknytningsstil i voksen alder. Tilknytning i spedbarnsalder innebærer dannelsen av emosjonelle bånd til primæromsorgsgiver. Kvaliteten på de emosjonelle båndene er basert på gjentatte interaksjoner med primæromsorgsgiver, som lagres i indre arbeidsmodeller, som igjen blir styrende for tanker, følelser og atferd i senere interaksjoner med påfølgende tilknytningsfigurer. I hvilken grad individuelle forskjeller i tilknytningsstil; interaksjoner med tilknytningsfiguren og arbeidsmodeller er kilde til stabilitet og positiv endring i tilknytningsstil i voksen alder, blir undersøkt teoretisk. Arbeidsmodellers innhold, struktur og funksjon blir analysert. To perspektiver anvendes for å belyse hvilke arbeidsmodeller som påvirker tilknytningsstil. Prototypeperspektivet, som antar at tidlige arbeidsmodeller etablert i spedbarnsalder forblir stabile og påvirker senere etablerte arbeidsmodeller, eller revisjonsperspektivet som antar at alle arbeidsmodeller stadig revideres ettersom individet danner nye tilknytningserfaringer. Videre blir interpersonlige og transaksjonelle prosesser som kilde til stabilitet og positiv endring belyst. Stabilitet i tilknytning som funksjon, stabilitet og positiv endring i indre arbeidsmodeller, interaksjonseffekt av romantiske partneres tilknytningsstil blir diskutert. Tilslutt rettes et kritisk blikk på tilknytning generelt, reliabilitet og validitet av målemetoder anvendt i tilknytningsforskning. Oppgaven avsluttes med forslag til fremtidig empiriske studier av positiv endring av tilknytningsstil i voksen alder innenfor en romantisk parrelasjon. Det konkluderes med at tilknytning som funksjon er stabil gjennom livsløpet. Ustabilitet i tilknytningsstil kan anses som meningsfull endring, som ikke utelukkende skyldes målefeil. Individers tilknytningsstil i voksen alder kan teoretisk sett endres i positiv retning, basert på bevisste korrigerende erfaringer som lagres i individets arbeidsmodeller, og som deretter blir styrende i inter- og intrapersonlig fungering.