Selvledelse i organisasjoner : en prospektiv studie av organisasjonsfaktorer som predikerer selvledelse

Abstract

Det foreligger lite empirisk forskning på prediktorer av selvledelse. Denne studien ønsket derfor å undersøke i hvilken grad seks ulike faktorer ved organisasjoner kan predikere grad av selvledelse blant ansatte over tid. Den undersøkte både ledelsesfaktorer (opplevd bemyndigende ledelse og sosial støtte fra nærmeste leder), arbeidsmiljøfaktorer (opplevd innovativt klima og sosial støtte fra kolleger) og arbeidsinnholdsfaktorer (opplevd rolleklarhet og kontroll over avgjørelser) som mulige prediktorer av selvledelse og individfaktorer (indre motivasjon og optimisme) som mulige moderatorer av disse forholdene. Studiet valgte en prospektiv tilnærming over to år da feltet preges av tverrsnittstudier. 2581 ansatte fra 15 ulike virksomheter deltok. Studien er tilknyttet forskningsprosjektet ”Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet” som gjennomføres av STAMI (Statens arbeidsmiljøinsitutt). Spørreskjemaet benyttet i studien bygger på ”The General Nordic Questionnaire for Psychological and Social Factors at Work (QPSNordic)”. Multiple hierarkiske regresjonsanalyser ble benyttet for å analysere både tverrsnitt- og prospektive data. Resultatene viste at opplevd bemyndigende ledelse, opplevd rolleklarhet og opplevd kontroll over avgjørelser har signifikante positive effekter på selvledelse og predikerer selvledelse over tid. Opplevd sosial støtte fra kolleger har en signifikant negativ effekt på selvledelse. Indre motivasjon og optimisme har signifikante positive effekter på selvledelse, men de modererer ikke forholdet mellom organisasjonsfaktorene og selvledelse. Funnene indikerer at både organisasjonsfaktorer og individfaktorer predikerer selvledelse, men at organisasjonsfaktorene og især opplevd kontroll over avgjørelser og opplevd bemyndigende ledelse predikerer selvledelse i størst grad i utvalget. Dette er en av de første store prospektive studiene som systematisk har utforsket prediktorer av selvledelse. Funnene vil kunne ha implikasjoner for videre teoriutvikling, empirisk forskning og for organisasjoner som ønsker å utvikle selvledelse hos ansatte.