Kognitive komponenter i forståelsen av stimulus screening : en studie av individuelle forskjeller i åpne kontorlandskap

Abstract

Denne studien har undersøkt forholdet mellom kognitive evner, begrepet stimulus screening og ulike utfallsvariabler hos individer som jobber i åpne kontorlandskap. Stimulus screening er en variabel som kan påvirke individers reaksjoner på et fysisk arbeidsmiljø da den er ment å måle evnen til å skjerme seg for stimuli. Studier som har inkludert stimulus screening viser at dette begrepet har en sammenheng med både trivsel og produktivitet på arbeidsplassen. Å avdekke hvilke underliggende komponenter dette begrepet inkluderer har derfor betydelig verdi. Basert på litteraturen ble det antatt at stimulus screening har en sammenheng med arbeidshukommelse. Det ble derfor utarbeidet et testbatteri bestående av måleinstrumentet stimulus screening, kognitive tester og et spørreskjema som skulle avdekke eventuelle sammenhenger mellom stimulus screening og noen relevante utfallsvariabler. Utfallsvariablene var jobbstress, jobbengasjement, engasjement og tilhørighet og restitusjonsbehov. Da stimulus screening er et resultat fra forskning på individuelle forskjeller på aktivering, var det grunn til å tro at dette begrepet hadde stor sammenheng med neurotisisme. Testbatteriet inkluderte derfor et mål på personlighetstrekket neurotisisme. Spørreskjemaene og de kognitive testene ble gitt til 36 arbeidstagere ved fire bedrifter i Oslo. Resultatene viser at det er en signifikant sammenheng mellom arbeidshukommelse og stimulus screening og mellom stimulus screening og utfallsvariablene «jobbpress alvorlighetsgrad», «recovery», «engasjement og tilhørighet». Når sammenhengene ble kontrollert for neurotisisme falt de bort. Resultatet kan tolkes dit hen at måleinstrumentene stimulus screening og neurotisisme forklarer mye av variansen både ved de kognitive testene og utfallsvariablene, noe som ikke gir støtter for måleinstrumentet stimulus screening måler noe unikt.