Balansekunst : en undersøkelse om identitet, selvfølelse og livskvalitet hos ungdom som har en synsnedsettelse

Abstract

Undersøkelsen utforsker identitet, selvfølelse og livskvalitet hos ni ungdommer som har en synsnedsettelse. Hovedmotivet er å gi Huseby kompetansesenter et bidrag slik at de i best mulig grad kan ivareta brukernes behov gjennom veiledning og kurs. Undersøkelsen bygger på en narrativ psykologisk tilnærming, der deltakernes virkelighet ikke ses på som objektiv, men påvirket av hvem de er, deres tidligere erfaringer og konteksten. Det ble benyttet kvalitative, narrative intervjuer for å få detaljerte beskrivelser fra deltakerne. Metoden legger vekt på hvordan narrativene fortelles, innholdet i narrativet, og rollen fortelleren gir seg selv og andre. Ønsket var å lære om hvordan deltakerne opplever hverdagen, basert på deres narrativer. Dette kan gi mer kunnskap om hvordan skoler, kompetansesentre og miljøet rundt målgruppen kan tilrettelegge og bistå på en best mulig måte.

Undersøkelsen viste at deltakerne beskrev seg selv gjennom aktiviteter de var interessert i og som de mestret godt. Deltakernes rolle i narrativene var en aktiv, flink og sosial person med en travel hverdag. Dette kunne ta oppmerksomheten vekk fra kjennetegn som hadde med synshemningen å gjøre, kamuflere en følelse av ensomhet, og gi deltakerne noe å identifisere seg med. Likevel stemte ikke rollen som veldig sosial og aktiv alltid overens med de videre narrativene. Tilhørlighet og kontakt med andre er også noe deltakerne var opptatt av. Der deltakerne har et kontaktnett rundt seg, bestående av mennesker som deltar i samme aktivitet eller har samme interesser som dem selv, ser dette ut til å slå ut positivt for deres livskvalitet.