Barnehagekvalitet og -tilfredshet fra foreldrenes perspektiv : "det viktigste er at noen har tid, og ikke minst ønsker å tilbringe tid med mitt barn"

Abstract

Bakgrunn: Barnehagen er i endring, foreldrenes rett til medvirkning er lovfestet, men vi har lite forskningsbasert kunnskap om hvilken barnehage foreldrene ønsker seg. Personalets tid til det enkelte barnet blir stadig mindre. Metode: Undersøkelsen er en induktiv tematisk analyse av barnehageforeldre (n = 352) sine svar på tre åpne spørreskjemaspørsmål om henholdsvis hva de mener definerer kvalitet i barnehagen, hvilke sider ved tilbudet som har vært bra og hvilke sider som kan bli bedre. Det manifeste innholdet i svarene ble først beskrevet og organisert i kvantitative størrelser. Forankret i denne kvantifiseringen gjorde vi en kvalitativ analyse hvor vi identifiserte de mest sentrale temaene. Resultater: Kjernetemaet var at det enkelte barnet skulle bli sett, ivaretatt og føle trygghet i barnehagen. De viktigste forutsetningene for dette ble knyttet til personalets interesse, engasjement, tilgjengelighet og til personalets kompetanse/utdanning, samt til rammebetingelser som sikrer tilstrekkelig og kontinuerlig voksenkontakt for det enkelte barnet. De viktigste rammebetingelsene var stor voksentetthet, høy personalstabilitet, gode rutiner og liten gruppestørrelse. Samlet handlet kjernen i foreldrenes svar om personalets tid, evne og motivasjon til å danne en trygghetsskapende relasjon til det enkelte barnet. Foreldrene har også forventninger om at barna deres skal lære og utvikle seg i barnehagen. Dette gjelder imidlertid primært uformelle, ustrukturerte og spontane former for læring og sosial utvikling. Svar som kretset rundt mer strukturerte og skoleforberedende former for opplæring forekom svært sjelden. Samtidig som ulike aspekt ved omsorg og trygghet fremstod som det viktigste, var dette også de forhold som flest foreldre var fornøyd med. Foreldrene var også jevnt over fornøyde med personalet. Det viktigste unntaket var at flere savner en mer aktiv, inngripende holdning. Voksentettheten og personalstabiliteten pekte seg ut som de viktigste forbedringsområdene for å heve kvaliteten og tilfredsheten med barnehagetilbudet sett med foreldrenes øyne. Implikasjoner: Resultatene indikerer at det økende politiske fokuset på styrking av barnehagen som læringsarena er i utakt med foreldrenes primære prioritering av omsorg. Foreldrenes betoning av voksenkontakt, og viktigheten av å tilrettlegge for dette gjennom styrket voksentetthet, økt personalstabilitet og små grupper konvergerer med viktige kvalitetsindikatorer identifisert gjennom omfattende internasjonal forskning. Det er derfor grunn til å se alvorlig på den aktuelle utviklingen i norske barnehager henimot mindre tid til hvert enkelt barn, lavere personalstabilitet og større barnegrupper. Voksentetthet bør økes og vurderes lovfestet fra myndighetenes side. Tiltak for å styrke personalstabiliteten bør prioriteres. Kvalitetssikring av barnehagen må ikke reduseres til evaluering av pedagogiske prosesser og resultat, men favne vidt, og først og fremst innebære vurderinger av kvaliteten i den personlige relasjonen mellom voksne og barn.