Abstract
Oppgaven tar utgangspunkt i krav til godt lederskap i moderne teori, og er en undersøkelse av disse kravene med henblikk på psykologiske problemstillinger og idealer. Det blir gitt en oversikt over krav som stilles til ledere innenfor moderne ledelsesteori, og de grunnleggende eksistensielle problemstillingene som ligger implisitt i disse formelle kriteriene for godt lederskap. Oppgaven tydeliggjør problemer som oppstår i forlengelsen av teoretiske krav ved å se på ønskede konsekvenser av de ideale fordringene som er beskrevet i moderne ledelseslitteratur. For å illustrere dette anvendes relevante skjønnlitterære eksempler fra forfatterskapene til Henrik Ibsen og Dante Alighieri. Hovedanalysen er en undersøkelse av Dantes Helvete, første tredjedel av ’Den Guddommelige Komedie’, med henblikk på krav til godt lederskap. En del av oppgavens mål er å vise at moderne teorier ikke på en god nok måte behandler de psykologiske og eksistensielle problemstillingene de berører og fremmer gjennom krav og kriterier i punktformat. Hvis dette behandles lettvint innen ledelsesfeltet kan modellene produsere uheldige effekter i praksis. Lederskap er et sosialt anliggende som angår et fellesskap. I sitt tidsriktige individfokus glemmer moderne lederteorier tilknytningen til fellesskapet gjennom en enorm vektlegging av det indre eksistensielle ståstedet til ledere. Oppgaven viser at lederskap omhandler grunnleggende individ – fellesskapsproblematikk, og at eksistensielle krav innen ledelse ikke kan løsrives eller betraktes isolert fra et relasjonelt perspektiv. I tillegg fremstilles krav til lederskap i moderne teori som noe statisk, mens oppgaven forsøker å argumentere for at lederskap må forstås i et utviklingsperspektiv.