Abstract
Problemstillingen i oppgaven er om søskenrekkefølgeeffekten av intelligenstester varierer på tvers av ulike deltester og kohorter. Dette er en empirisk studie som har benyttet seg av datamaterialet som Jon Martin Sundet ved Psykologisk Institutt i Oslo og Kristian Tambs ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet. Dette datamaterialet består av intelligenstestskårer på tre ulike deltester for intelligens som gjennomføres på sesjon av rekrutter i det Norske Forsvaret. De tre deltestene er en matematikktest, en figurtest og en ordlikhetstest som man på bakgrunn av kan beregne en Generell Evnenivåskåre. Analysen har blitt gjort for to kohorter der deltestdata eksisterer. Dette er kohorten 1957-1959 og kohorten 1993-2003. Utvalget i den eldste kohorten var 30 898 rekrutter og i den nye kohorten 157 988 rekrutter. En innenfor-familie analyse indikerer at det eksisterer forskjeller i søskenrekkefølgeeffekten som avhenger både av hvilken deltest og hvilken kohort man analyserer. En søskenparanalyse av 20 526 brødrepar i siste kohort indikerer at søskenrekkefølgeeffekten avhenger av aldersavstanden mellom søsken og de sekulære trendene i intelligens i samfunnet. Denne oppgaven belyser et datasett som får konsekvenser for årsaksteoriene på feltet. Teoriene som eksisterer om søskenrekkefølgeeffekten har antatt at denne er konstant og uavhengig av ulike mål på intelligens, og at den ikke skal variere over kohorter. Denne antagelsen må revurderes i lys av de nye funnene.