Abstract
Barseldepresjon (PPD) er globalt sett et vanlig fenomen. Tidligere studier har identifisert en prevalens på 13 % internasjonalt og ca 9 % i Norge. Av risikofaktorene som tidligere er funnet er flere upåvirkbare, som psykopatologiske problemer tidligere i livet eller betydelige livshendelser. Denne studien tar sikte på å se nærmere på psykososiale risikofaktorer som det kan være mulig å påvirke. Studien undersøker hvorvidt dimensjoner av sosial støtte, generell mestringstro og ammemestringstro relaterer seg til barseldepresjonsymptomer. Deltakerne i studien var 246 kvinner som nylig hadde født barn på Ullevål Universitetssykehus. Ca 6 uker etter fødsel svarte de på et digitalt spørreskjema som kartla blant annet depresjonssymptomer, livstilfredshet, affekt, sosial støtte, mestringstro og ammemestringstro. Det ble funnet en høy prevalens (16,7 %) av barseldepresjonsymptomer i utvalget. Opplevd tilgjengelig støtte var den dimensjonen ved sosial støtte som ble funnet å samvariere med depresjonssymptomer, sammen med mestringstro og ammemestringstro. Disse tre variablene forklarte 30 % av variansen i depresjonssymptomer. I tillegg ble det funnet at opplevd tilgjengelig støtte og mestringstro påvirket hverandre indirekte som mediatorer i predikering av livstilfredshet. Resultatene kan indikere at prevalensen av barseldepresjon i Norge er stigende. Mestringstro og ammemestringstro er relativt nye som risikofaktorer og ser ut til å kunne bidra betraktelig til utvikling av PPD. Dette betyr at opplevd tilgjengelig støtte, generell mestringstro og ammemestringstro kan være viktige og påvirkbare faktorer å fokusere på i eventuelle intervensjoner som tar sikte på å forebygge barseldepresjon.