Jobbmestrende oppfølging til mennesker med angst og depresjon : en effektstudie

Abstract

Jobbmestrende oppfølging er en metodikk som er skreddersydd for mennesker med en arbeidshemming som skyldes angst eller depresjon. Formålet med denne studien er å undersøke hvorvidt Jobbmestrende oppfølging har en effekt på tre områder; selvopplevd symptomtrykk, lengde på sykefravær, og sannsynligheten for tilbakefall. Deltakerne i studien er 127 personer med en arbeidshemming som primært skyldes en angst eller depresjonslidelse. Deltakerne er i alderen 21 til 63 år.

Studien har et kvasieksperimentelt design. Selvrapporteringsskjemaet SCL-90-R blir benyttet for å se på endringer i symptomtrykk, og det innhentes informasjon om sykefravær og tilbakefall. Resultatene viser at målgruppen har signifikante endringer i symptomtrykk for angst og depresjon, mens kontrollgruppen ikke har noen endring. Videre viser resultatene at målgruppen har et gjennomsnittelig kortere sykefravær og en markant lavere grad av tilbakefall sammenlignet med kontrollgruppen. Oppsummert antyder denne studien at metodikken Jobbmestrende oppfølging i tillegg til å påvirke selvopplevde symptomer kan ha en positiv effekt på lengde av sykefravær og at det kan ha en forebyggende effekt med tanke på tilbakefall. Dette er oppmuntrende sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv da det kan implisere reduserte kostnader i form av sykepenger og andre ytelser. Selv om denne studien antyder en effekt av Jobbmestrende oppfølging anmodes det om forsiktighet med å trekke slutninger fra denne studien til et større populasjonsgrunnlag. Ettersom dette er den første studien som tar for seg effekten av denne metodikken behøves det videre forskning for å etterprøve denne studien.