Rollebyttet : barnets tilknytning etter tidlig skifte av hovedomsorgsperson

Abstract

Dersom et nytt, norsk lovforslag om tredeling av foreldrepermisjonen blir vedtatt, innebærer det i praksis at de fleste barn vil skifte hovedomsorgsperson mellom 6 og 8 måneders alder; mor vil begynne i jobb, og far vil ta over omsorgen på dagtid. I følge tilknytningsforskning er det i denne alderen barnet begynner å vise differensiert tilknytningsatferd rettet mot omsorgspersonene. På denne bakgrunnen, og med utgangspunkt i tilknytningsteori og -empiri, belyses følgende problemstilling: Hvordan kan et skifte av hovedomsorgsperson omkring 7 måneders alder, påvirke utviklingen av barnets tilknytningstrygghet? Det presenteres teori og empiri som viser at trygg tilknytning er betydningsfullt, blant annet for utvikling av evne til affektregulering og til å forme nære relasjoner. Det argumenteres for at ulike forutsetninger gjør at barn etablerer tilknytning til sine omsorgspersoner på forskjellige aldre. Empiri tyder på at individuelle forskjeller i tilknytningsmønster skyldes interaksjon mellom medfødte egenskaper og miljøfaktorer. Verken tilknytningsteorien eller relatert empiri gir oss klare svar på problemstillingen. Det er mulig at det for noen barn vil være gunstig med et slikt skifte, fordi båndet til far da konsolideres på et tidlig tidspunkt. Vi mener imidlertid det er grunnlag for å konkludere at et slikt omsorgsskifte for noen barn vil kunne innebære økt risiko for utrygg tilknytning, spesielt dersom barnet er utsatt for flere risikofaktorer. Vi tror at individuell tilpasning av omsorg er gunstig for å imøtekomme individuelle forskjeller hos barn og i barns oppvekstmiljø. Jo mer man velger å styre politisk hvordan foreldrepermisjonen deles, desto mer reduserer man foreldres fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til fordeling av omsorg.