En sak har alltid to sider : en modellstudie av vurdering av troverdighet og skyld i en voldtektssak

Abstract

Denne hovedoppgaven er en del av et større eksperimentelt prosjekt som en norsk forskergruppe har gjennomført ved Psykologisk Institutt, Universitet i Oslo. Prosjektet omhandler hvordan vitners emosjonelle uttrykk påvirker lekfolk, politi og dommeres troverdighetsvurderinger. Det er imidlertid betydelig svakhet ved den økologiske validiteten til disse studiene at forsøkspersonene kun vises enten fornærmedes eller tiltaltes forklaring, og ikke begge sider. Vi har sett på hvordan effekten av tiltaltes og fornærmedes emosjonelle uttrykk modulerer troverdighetsvurderinger når både tiltalte og fornærmede forklarer seg. Vi har sammenlignet våre resultater med utvalg fra tidligere studier (Bollingmo et al., under trykking; Kaufmann et al., 2003; Wessel et al., sendt til publikasjon). Vi har videre sett på hvordan vitnenes emosjonelle fremtreden kan påvirke hvordan den andres troverdighet vurderes, samt undersøkt effekten av emosjonalitet på vurderinger av sannsynligheten for tiltaltes skyld, skyldspørsmålet og straffeutmåling. 170 forsøkspersoner har deltatt i vårt forsøk. 344 deltagere fra tidligere studier er brukt som kontrollutvalg. Vi finner at hovedeffekten av det emosjonelle uttrykket på troverdighet endres når begge parter forklarer seg. Sammenlignet med kontrollutvalget synker tiltaltes troverdighet betydelig når han fremstår trist eller nøytral. Fornærmedes troverdighet reduseres kun når hun fremstår trist. I dette eksperimentet er det verdt å merke seg at hovedeffekten av fornærmedes emosjonelt uttrykk på hennes troverdighet forsvinner. Vi finner heller ingen effekt av emosjonalitet på sannsynligheten for tiltaltes skyld eller på skyldspørsmålet, men det fremkommer en interessant sammenheng mellom sannsynligheten for tiltaltes skyld og skyldspørsmålet, hvor terskelen for fellende dom er svært lav. Videre påvirker vitnenes emosjonelle uttrykk straffeutmålingen, hvor positiv emosjonell fremtreden gir en skjerpende effekt. En implikasjon av disse resultatene er at effekten av vitners emosjonelle uttrykk på juridiske beslutninger muligens ikke er så robust som tidligere er tenkt, i tillegg moduleres troverdighet betydelig annerledes av emosjonalitet når begge parter inkluderes enn når de enkelte vurderes alene.