"De usynlige barna" : atypisk tilknytning hos barn i omsorgsrisiko, med vekt på barn av deprimerte mødre

Abstract

”De usynlige barna” er et begrep som henspeiler på barn i generell omsorgsrisiko. Disse barna preges av å vokse opp i familier hvor foreldrene, av ulike årsaker (jf. rusproblemer eller psykiske vansker), strever med å tilby gode oppvekstvilkår. Ikke overraskende viser forskning at barn av foreldre med alvorlige vansker selv løper en risiko for senere psykososiale og psykiske problemer. De negative konsekvensene synes å være best dokumentert for barn av foreldre med affektive lidelser. Vi har derfor valgt å gjøre denne gruppen til vårt hovedanliggende. Nærmere bestemt har vi ønsket å illustrere en generell problematikk ved å ta for oss konsekvenser for tidlig tilknytning hos barn av depressive mødre, så langt det er mulig. Enkelte steder har vi imidlertid gått utover dette og sett på følgetilstander for barn i omsorgsrisiko mer generelt, da noen av effektene er uspesifikke. Vi gjør nærmere rede for dette underveis. Vår fremstilling bærer preg av en utviklingspsykopatologisk tilnærmingsmåte. Da vi vet at noen barn klarer seg bedre enn andre når de vokser opp med depressive mødre, har det vært naturlig å komme inn på medvirkende årsaker til disse individuelle forskjellene. Herunder faktorer som har sammenheng med mødredepresjon (jf. genetisk og biologisk sårbarhet, risikofaktorer og resiliens, samt ulike former for inadekvat omsorgsutøvelse). Foruten å ta for oss konsekvenser av mødredepresjon (med vekt på tilknytningsproblematikk), har vi valgt å ta for oss intervensjoner som søker å fremme tidlig tilknytning. Vi synes dette er spesielt viktig fordi barn i omsorgsrisiko står i fare for utvikling av utrygg tilknytning, noe som igjen er en risikofaktor for senere psykopatologi. Avslutningsvis har vi sett nærmere på mulige kliniske implikasjoner av vår fremstilling.