"Vi har jo hatt det fint selv om vi ikke har hatt så mye penger" : en kvalitativ studie av mestring og motstandsdyktighet i syv langvarig fattige barnefamilier

Abstract

Denne undersøkelsen har sett på hvordan barnefamilier mestrer og tilpasser seg en hverdag i langvarig fattigdom. Mer spesifikt var målet å identifisere hvilke faktorer som gjør barna ekstra sårbare og øker risiko for deres psykologiske og sosiale fungering. Neste mål var å se nærmere på hvilke faktorer som beskytter mot psykologiske og sosiale problemer i barnas tilværelse. Siste mål var å finne hvilke mestringsstrategier barn og voksne i familiene tar i bruk i å håndtere problemene relatert til sin hverdag. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming og metodeverktøyet er intervjuer av voksne og barn. Ti langvarig fattige barnefamilier med fem ulike nasjonaliteter ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer i hverdagen. Familiene ble rekruttert gjennom frivillige organisasjoner og har en geografisk spredning fra fire ulike kommuner i Norge. Resultatene viste at faktorer som øker fattige barns sårbarhet for risiko er mors psykiske og fysiske helsetilstand, liten eller ingen kontakt med far, et lite sosialt nettverk og ingen eller liten mulighet til å delta på sosiale aktiviteter. Videre viste resultatene at den viktigste faktoren som beskytter barn mot psykologiske og sosiale problemer var en stabil og trygg relasjon mellom mor og barn. Andre viktige beskyttende faktorer var søsken, andre voksenpersoner i nettverket og frivillige organisasjoner. Viktige mestringsstrategier som beskyttet barna mot risiko var at mor fikk hjelp til sin psykiske og økonomiske situasjon, at hun alltid prioriterte barna først og oppsøkte alternative gratis sosiale aktiviteter og ferietilbud. I tillegg hadde både barn og voksne strategier som å være åpen om situasjonen og de vanskeligheter den fører med seg, være sammen om å ta ansvar for situasjonen og vektlegge betydningen av relasjonen mellom mor og barn. Barna tok også i bruk mestringsstrategier for å tilpasse seg utfordrende oppvekstbetingelser. Noen justerte krav til materielle goder og la verdi til andre viktige aspekter i livet. Andre barn hadde strategier for hvordan de selv skulle unngå fattigdom ved å fokusere på skole og utdanning. Funnene indikerer at det er viktig å fokusere på ressurser i familier som er eksponert for en sammensatt risiko. Kunnskap om slike ressurser og mestringsstrategier kan inkluderes i arbeidet med å styrke barn som ikke opplever det samme. På en annen side kan kunnskap fra fattige barnefamilier gjøre at politiske tiltak videreutvikles og tilpasses behov definert av fattige barn og voksne selv.