Abstract
Formålet med denne studien var å se om det var sammenheng mellom vennskap og atferdsvansker i barnehagealder. Målet var å finne en risikogruppe som utviklet resiliens over tid og hvilke faktorer som bidro til det. Undersøkelsen er en delstudie i prosjektet ”Mitt Første Vennskap” , ledet av Anne Inger Helmen Borge ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Det er 546 barn mellom 2 og 6 år fra barnehager på Hadeland som deltar i prosjektet. Studien er longitudinell og har et multiinformant- og multimetodisk design.
I denne undersøkelsen rettes søkelys mot tre former for vennskap, henholdsvis popularitet, bestevenn og gjensidig vennskap. Disse vennskapsformene skiller seg fra hverandre ved hvorvidt barn nominerer hverandre gjensidig som venn eller ikke. Risiko atferd er definert som hyppige symptomer på uoppmerksomhet og overaktivitet. Studier viser at uoppmerksomhet og overaktivitet kan videreutvikles til skjevutvikling og mistilpassning. Andre studier har derimot også vist at vennskap kan beskytte mot denne skjevutviklingen og mistilpassningen. Det er viktig med empiriske undersøkelser på dette feltet innen utviklingspsykologi, for å kunne kartlegge faktorer som i sin tur kan nyttes i intervensjoner og på den måten forhindre negativ utvikling.
Resultatene viser at barns nominasjoner av hverandre som gjensidig venn eller bestevenn ikke hadde signifikant sammenheng med uoppmerksomhet og overaktivitet. Popularitet viste derimot en sammenheng med uoppmerksomhet og overaktivitet. I resiliensgruppen var det familiefunksjon som slo ut som beskyttelsesfaktor. Det var også interessant at det var en betydelig større andel gutter enn jenter i resiliens gruppen. Resultatene kan indikere at forebygging blant småbarn både kan finne sted i jevnaldergruppen og gjennom samarbeid mellom barnehage og hjem.