Abstract
Forholdet mellom personlige egenskaper og lederskap er av grunnleggende interesse for industri, arbeids og organisasjonspsykologer. Denne oppgaven tok form gjennom en oppfølgingsundersøkelse for et rekrutteringsbyrå. Man ønsket ved hjelp av ulike kriterier å operasjonalisere og kategorisere utfallene av et utvalg ansettelser hvor byrået hadde vært konsultert. Det ble videre undersøkt om man på bakgrunn av evnetesten og personlighetstesten kunne predikere utfallet av ansettelsene, ved at det ble søkt etter sammenheng mellom testescorer fra seleksjonen og ulike prestasjonskriterier. Lederskap er imidlertid et omstridt fenomen, og gjennomføringen av undersøkelsen ble fulgt av grunnleggende metodiske problem som resultatene må ses i lys av.
I tråd med Cattells vitenskapelige basis kartlegger evnetesten individuelle forskjeller i flytende og krystallisert intelligens, mens personlighetstesten har empirisk forankring i femfaktormodellen. Ut fra kriteriene ble 69 % av ansettelsene kategorisert som match, mens 14 % ble kategorisert som feilansettelser. Det ble funnet signifikante forskjeller på de kunnskapsbaserte målene på evnetesten hos personene i match og feilansettelseskategorien. Noe som konvergerer med annen forskning som tyder på kriterierelaterte validitetskoeffisienter for intelligens nærmest uavhengig av stilling eller yrke. Det ble funnet signifikante sammenhenger mellom sider av personlighetsfaktorene og innholdsmessig relaterte kriterier. Dette kan sammenfalle med annen forskning som tyder på at felles målenivå og innholdsmessige relasjoner øker kriterievaliditeten for faktorene. Undersøkelsen kan tyde på at lederseleksjon på bakgrunn av personlige egenskaper som intelligens og personlighet bidrar positivt som elementer i et større system ved seleksjon og plassering av ledere. For videre forskning på forholdet mellom personlige egenskaper og lederskap kan underordnedes perspektiv være en alternativ tilnærming.