Betydningen av relasjonstraumatisering i oppveksten for psykiske vansker : finnes et dose-responsforhold?

Abstract

Abstrakt

Tidligere forskning har vist at relasjonstraumatisering i oppveksten ofte har alvorlige konsekvenser for senere psykologisk fungering. Få studier er imidlertid gjort på sammenhengen mellom grad av traumatisering i oppveksten og generelt nivå av psykisk helse i voksen alder. Denne studien tok utgangspunkt i et utvalg antatt å representere et vidt spenn i psykisk helse (lidelsesnivå) for å undersøke om det er en sammenheng mellom nivå på relasjonstraumatisering og nivå på psykiske vansker og relasjonsproblemer i voksen alder. Det ble gjort et stratifisert utvalg av kvinner (18 – 45 år) fra to populasjoner; 22 deltakere fra en antatt frisk normalpopulasjon og 16 psykisk syke/pasienter i behandling ved divisjon for Psykisk helse ved Sykehuset Asker og Bærum. Screening ble utført gjennom intervjuer. Overgrep ble definert og målt med Traumatic Experiences Checklist (TEC) som inkluderer emosjonelt, fysisk og seksuelt misbruk samt neglisjering. Psykiske vansker ble målt gjennom Brief Symptom Inventory (BSI) og relasjonelle problemer gjennom Inventory of Interpersonal Problems (IIP). Sterke sammenhenger ble gjennomgående funnet mellom relasjonstraumatisering og senere psykologisk fungering. Sterke positive korrelasjoner ble funnet mellom totalskårer på TEC og henholdsvis BSI ( r = .89, p < .001) og IIP ( r = .80, p < .001), samt mellom hver av de fire overgrepstypene og lidelsesnivå. I regresjonsanalyser kunne TEC predikere 84 % av variasjonen i BSI og 64 % av variasjonen i IIP. Traumatisering ble i tillegg funnet å ha effekt på samtlige spesifikke symptomområder i BSI og IIP. Funnene er i tråd med og utdyper tidligere forskning ved å vise en sterk sammenheng mellom traumatisering og psykiske vansker som går på tvers av normal- og pasientpopulasjoner. Størrelsen på de observerte sammenhengene støtter hypotesen om at traumatisering i stor grad bidrar til utvikling av psykiske lidelser.