Abstract
Formålet med denne hovedoppgaven er å undersøke hvordan hjelpesystemer som mekling er nedfelt i en sosiokulturell kontekst i dagens Sør-Afrika. Gjennom kvalitative intervjuer av fire hvite skilsmissemeklere fra Cape Town-distriktet undersøker jeg beretninger om etnisitet, kjønn og nøytralitet. Jeg ser etter hvordan skilsmissemekling kan være en kulturell møteplass som fremmer åpenhet og samarbeid mellom etniske grupper. I tillegg belyser jeg hvordan meklernes kulturelle sensitivitet blir uttrykt. Studien tar også for seg hvordan mannlig og kvinnelig identitet konstrueres i meklingssettingen. Viktige temaer her er meklernes forståelse av kjønnet makt både i meklingsrommet og i samfunnet, særlig i diskusjoner av omsorgsrett og partnervold. Det siste området jeg tar for meg er nøytralitet. Her ser jeg på hvordan nøytralitet konstrueres i meklingsrommet, samt hvilke utfordringer meklerne opplever mht rollen som upartisk tredjepart.
Flere av diskursene omhandler myndiggjøring av klientene ved å tilføre kunnskap og dermed gjøre klientene til agenter. Et sentralt moment her er konstruksjonen av meklers rolle som hjelper og klientenes rolle som hjelpsøkende. Informantene vektlegger også fleksibilitet i konstruksjonen av etnisitet og kjønn, der de er opptatt av å ikke la seg farge av stereotypiske holdninger.
Jeg peker til slutt på noen forslag til anvendte tiltak på grunnlag av mine funn. Det viktigste tiltaket er kanskje å bevisstgjøre bruken av andre-het (”othering”) i meklernes språk, og øke deres bevissthet om sin rolle som flerkulturelle aktører. Rekruttering av fargede og svarte meklere er også sentralt, men vil antagelig ta tid på grunn av de store sosioøkonomiske ulikhetene mellom befolkningsgruppene.