Epilepsi og psykisk helse : belyst ved en litteraturgjennomgang og en intervjuundersøkelse blant psykologer som arbeider med epilepsi

Abstract

Hovedformålet med undersøkelsen er å belyse psykologiske problemer hos mennesker med epilepsi. Hovedproblemstillingen i undersøkelsen er: Hva er sammenhengen mellom psykisk helse og epilepsi? En gjennomgang av faglitteratur og rapporter fra flere undersøkelser belyser problemstillingen, samt en intervjuundersøkelse blant fem psykologer som arbeider med klienter med epilepsi. I litteraturgjennomgangen er sentrale temaer forekomst av psykiske helseproblemer blant mennesker med epilepsi sett i forhold til andre grupper, hvordan psykologiske problemer hos personer med epilepsi arter seg, samt mekanismer ”bak” utvikling av psykologiske vansker hos denne gruppen. Problemstillinger som blir belyst gjennom intervjuundersøkelsen med psykologene er spesielt hvilke psykologiske problemer klienter med epilepsi presenterer, hvilke behov for hjelp de har, samt hva psykologer har erfart er god behandling av klientgruppen og hvorvidt psykologisk behandling kan bidra til mestring av psykologiske problemer knyttet til sykdommen. Et sentralt formål med intervjuundersøkelsen er å utforske psykologers erfaring med hva som fra psykologers perspektiv kan være betydningsfulle forhold i en terapiprosess med klienter med epilepsi. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Det skrevne materialet har blitt analysert ved hjelp av en kvalitativ metode, spesielt har retningslinjer fra Consensual Qualitative Research (CQR) blitt benyttet.

Resultater fra forskningsrapporter støtter en antagelse om at mennesker med epilepsi har en økt forekomst av psykiske helseproblemer, spesielt angst, depresjon og psykotiske lidelser. Faglitteratur og resultater fra intervjuundersøkelsen støtter en antagelse om at det imidlertid er stor variasjon i mental helsetilstand blant mennesker med epilepsi. Resultatene peker samlet mot at det til dels er særegne nevrobiologiske, kognitive og psykososiale forhold som har betydning for mental helse hos mennesker med epilepsi, men at også mer allmenne forhold er vesentlige. Intervjuundersøkelsen viser spesielt at klienter med epilepsi kan ha særegne sosiale og psykologiske vansker knyttet til anfall og kognitiv svikt. Intervjuundersøkelsen viser videre at en rekke terapeutbidrag, som edukative tiltak, vektlegging av styrker og ressurser, samt arbeid med håndtering av følelser og tanker knyttet til epilepsi, kan bidra til at klienter med epilepsi oppnår økt forståelse av sykdom, endret selvforståelse, bedre livskvalitet, samt til dels anfallsreduksjon og symptomlette. Til dels tar psykologene i bruk særegne strategier som er tilpasset kognitiv svikt, det å leve med epilepsi og kronisk sykdom. Studien viser imidlertid at klientene kan hjelpes til selvoverskridelse som i klinisk arbeid med mennesker uten kroniske somatiske sykdommer. Studien peker spesielt mot at kunnskap om epilepsi og kognitiv svikt har betydning for en rekke forhold i behandlingen.