Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T10:07:01Z
dc.date.available2013-03-12T10:07:01Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-04-18en_US
dc.identifier.citationKristiansen, Mona, Gravdal, Tina, . Sjenanse og vennskap . Hovedoppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/18381
dc.description.abstractDet vil i denne undersøkelsen bli rettet søkelys mot sjenanse og vennskap. Sjenanse blir her forstått ut fra en sosial tilnærmings- og fryktindusert unngåelseskonflikt, som medfører at det sjenerte barnet i mindre grad deltar i sosial interaksjon med andre barn, og i større grad blir stående utenfor å observere. Tidligere studier har funnet en negativ sammenheng mellom sjenanse og vennskap, men det er uenighet om hva som forklarer denne sammenhengen. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hva som kan forklare en slik sammenheng. Mangler de sjenerte barna sosial kompetanse, eller kan det være iverksetting av sosialt kompetent atferd grunnet engstelse og lav emosjonsregulering, som gjør at de ofte faller utenfor barnegruppen? Mange studier viser at sjenerte barn er i risiko for mistilpasning (internaliseringsproblemer), og at nettopp vennskap kan virke beskyttende i forhold til denne mistilpasningen. Det er av den grunn viktig med empiriske undersøkelser i forhold til dette, for å kunne intervenere tidlig og forhindre en negativ utvikling. Denne undersøkelsen er en substudie av forskningsprosjektet ”The matter of the first friendship”, ledet av Anne Inger Helmen Borge ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Deltagerne i undersøkelsen er 597 barn mellom 1 og 6 år fra barnehager på Hadeland og Oslo. Denne studien er en tverrsnittsundersøkelse med et multiinformant- og multimetodisk design. Resultatene fra undersøkelsen viser signifikante korrelasjoner mellom sjenanse og to ulike vennskapsmål, bestevennskap og popularitet. I følge denne undersøkelsen, ser sjenerte barn ut til å være i risiko for problemer med vennskap på grunn av dårligere språk og mindre prososial atferd sammenlignet med jevnaldrende. Resultatene tyder på to ulike forklaringsmodeller, der språk ser ut til å være spesielt viktig for sammenhengen mellom sjenanse og bestevennskap, og prososialitet spesielt viktig for sammenhengen mellom sjenanse og popularitet. Undersøkelsen har identifisert faktorer ved barnet som ser ut til å forklare hvorfor sjenerte barn er i risiko for vansker med vennskap. Disse funnene bidrar til kunnskap om hva som bør være i fokus for forebygging av mistilpasning hos sjenerte barn.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSjenanse og vennskap : betydningen av språk, perspektivtaking og prososialitet : en studie av 597 barn i 33 barnehageren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-08-18en_US
dc.creator.authorKristiansen, Monaen_US
dc.creator.authorGravdal, Tinaen_US
dc.subject.nsiVDP::260en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kristiansen, Mona&rft.au=Gravdal, Tina&rft.title=Sjenanse og vennskap &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19204en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo72501en_US
dc.contributor.supervisorAnne Inger Helmen Borge, Knut Inge Fostervolden_US
dc.identifier.bibsys081177372en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18381/1/sjenanse-vennskap.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata