Spilleavhengighet : en diskursanalyse av eksperters forståelse av fenomenet spilleavhengighet

Abstract

Denne oppgaven diskuterer kunnskap om spilleavhengighet fra både forskning og eksperters kliniske erfaring. Hensikten med oppgaven er å studere hvordan kunnskap om spilleavhengighet har blitt skapt og å videreformidle erfaringer fra klinisk arbeid med spilleavhengige. Dette er viktig kunnskap i forhold til regulering av pengespill og behandling av spilleavhengige. Ulike temaer innen internasjonal forskning blir redegjort for. Disse temaene er egenskaper ved spillene, samfunnet og de individene som blir spilleavhengige, samt etiologiske modeller og terapiforskning. Seks av de fremste ekspertene på spilleavhengighet i Norge ble intervjuet med et semistrukturert intervju. Informantenes kunnskap fra klinisk erfaring og teoretisk innsikt blir sett på med et fenomenologisk perspektiv, et forklaringsperspektiv, et behandlingsperspektiv og et diskursperspektiv. De fleste informantene la vekt på at det er flere spilleavhengige enn det har blitt framstilt i media, at det er en heterogen gruppe og at for de fleste fører problemet med seg en rekke negative konsekvenser. I analysen av materialet preges informantene av to typer diskurser. I rapporten omtales disse diskursene som fiendediskursen og funksjonsdiskursen. Dette framkom som en forskjell i hvor mye informantene la vekt på forskning på individuelle faktorer. Fiendediskursen vektla en begrenset nytteverdi i å studere personlighetstrekk og komorbiditet, med begrunnelse i at spilleavhengige er så ulike at det finnes ingen typisk spilleavhengig. Funksjonsdiskursen fremmet et syn på at nettopp slik forskning kunne gi økt forståelse for og mulighet til å behandle spesielt en gruppe spilleavhengige som de opplever ikke så lett nyttiggjør seg den behandlingen som brukes i dag.