Fra Brudd til sammenheng : om en terapeutisk prosess med en adoptert gutt som har gjennomlevd store traumer tidlig i livet og utviklingen av tenkning og symbolisering i den terapeutiske relasjon

Abstract

Oppgaven omhandler en terapeutisk prosess med en adoptert gutt som har opplevd mangel på tilknytning til en stabil omsorgsgiver de første to leveårene. Problemstillingen retter seg mot utvikling av tenkning og symbolisering slik det kommer til uttrykk i dette barnets utviklingsprosess.

Det ble anvendt en psykodynamisk tilnærming der barnet fikk hjelp til å sette ord på følelser knyttet til utagerende handlinger og konfliktfylte sosiale situasjoner i et eget terapirom. Terapiens varighet var 3 år.

Rammen for prosessen var barnehagen barnet gikk i. I tillegg til en times leketerapi på et kontor i barnehagen, hadde han fast oppfølging gjennom store deler av barnehagehverdagen der han ble hjulpet med å sortere og mestre sosiale situasjoner. Min rolle var således todelt -både som terapeut og som støttepedagog i løpet av barnehagehverdagen.

En kunne se klare resultater fra terapien: Fra å være selvtilstrekkelig og avvisende i forhold til andre, utviklet barnet en stabil tilknytning. Gjennom dette arbeidet utviklet han også evnen til å sette ord på følelser og gjøre seg forstått. I starten av prosessen uttrykte han seg mumlende og usammenhengende og så bort når han snakket til andre. Etter hvert kunne han gi blikkontakt og uttrykke seg mer tydelig og sammenhengende. I tillegg til dårlig verbal kommunikasjon, fungerte gutten i begynnelsen av prosessen hovedsakelig på en kaotisk og fragmentert måte. Lekeevnen var nesten fraværende, han ødela ofte ting og slo andre barn. Ettersom prosessen skred fram ble han imidlertid mer samlet og til stede og mindre kaotisk, han begynte å leke og behovet for å ødelegge og slå andre barn avtok.

For å belyse prosessen og problemstillingene, anvendes objektrelasjonsteori, i hovedsak kleiniansk og post-kleiniansk teori. Hvordan tenkning og symbolisering utvikles er viktige tema innenfor tradisjonen. Bion og Segal anses her som sentrale teoretikere. Når det gjelder begrepet om en indre verden og indre objekter var Klein en pioner.

En foreløpig teoretisk konklusjon en kan trekke fra arbeidet er: For å bli i stand til å skape et sammenhengende tanke- og symbolunivers må barnet gis mulighet til å benytte seg av morens eller terapeutens container-funksjon .