| dc.description.abstract | Denne oppgaven er et selvstendig, teoretisk forskningsprosjekt som dreier seg om spørsmålet ”hva er et godt liv?” og fagpsykologiens svar på det gjennom begreper knyttet til gode liv i nyere tid. Problemstillingene oppgaven tar opp er 1) hva dreier spørsmålet ”hva er et godt liv?” seg om?, 2) hvilke typiske posisjoner i forhold til dette spørsmålet er å finne i refleksjon rundt dette spørsmålet utenfor fagpsykologien?, 3) hva er fagpsykologiens svar på dette spørsmålet i nyere tid?, 4) hvilke filosofiske posisjoner i forhold til gode liv er fagpsykologiens svar uttrykk for?, og 5) hvordan skal en forstå fagpsykologiens svar? Oppgaven begynner med en redegjørelse for hva spørsmålet om gode liv generelt dreier seg om, hvorfor svar på det generelt er viktig for mennesker, og hvorfor fagpsykologiens svar på det kan være betydningsfullt i dagens samfunn. Videre i oppgaven viser jeg ulike tolkninger av spørsmålet, introduserer noen begreper viktige i en refleksjon rundt spørsmålet, klargjør betydninger av det flertydige begrepet ”lykke”, og redegjør for 1) noen kategorier for å klassifisere svar, og 2) sentrale filosofiske posisjoner i forhold til svar, først og fremst a) tre posisjoner om deskriptiv egeninteresse i form av det som er godt for den som lever det aktuelle liv: hedonisme, egoisme, og perfeksjonisme, og b) to grunnposisjoner i forhold til normativ etikk, ”moralsk godhet”, hvordan et menneske bør leve: pliktetikk og dygdsetikk. Deretter beskriver, kommenterer og klassifiserer jeg seks begreper nært knyttet til gode liv innen nyere fagpsykologi: ”happiness”, ”subjective well-being”, ”flow”, ”autentisk lykke”, ”psychological well-being”, og ”community well-being”. Alle disse begrepene dreier om hva som konstituerer et godt liv for den som lever det aktuelle livet, men det verdimessige fokus varierer. Mens noen av begrepene og tankene rundt er knyttet til moral, må andre forstås som forsøk på å beskrive et individs egeninteresse. På bakgrunn av psykologiens betydning i dagens samfunn konkluderer jeg likevel med at alle begrepene, i hvert fall teoretisk, kan tolkes normativt – at de enten ved at de definerer normativt ladede begreper eller gjennom sin mulige funksjon hos individer kan virke som livsidealer i dagens samfunn. Psykologer er i så fall i praksis å betrakte som normative etikere ved at de former livsførselsorienterende forestillinger i samfunnet. | nor |