Abstract
Problemstillingen for oppgaven er å belyse hvordan psykoterapeuter i Norge i dag forstår psykose, og hvordan de behandler pasienter med psykose individualterapeutisk. Arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt, og dataene er samlet inn på egenhånd. Det er en er uforskende kvalitativ studie bygd på semi-strukturerte intervjuer med 12 terapeuter som har betydelig erfaring fra individualterapi med pasienter med psykose. Intervjuene har blitt analysert med utgangspunkt i hermeneutisk-fenomenologiske metoder med noen elementer fra Consensual Qualitative Research (QCR). Resultatene viser stor bredde både i terapeutenes forståelse og behandling av denne gruppen. Felles for informantene er at de ser psykose som å kunne beskrives ut fra normalpsykologiske prosesser, men at de ikke oppfatter psykose som et enhetlig fenomen. I behandlingen vektlegger de intervensjoner som retter seg mot pasienten som person, og de bruker i mindre grad spesifikke teknikker rettet mot de psykotiske symptomene. Resultatene blir sett i sammenheng med teoretiske tilnærminger, og framtidige utfordringer for feltet blir skissert.