Barneoppdragelse i fjernsynet : en analyse av oppdragelsesstrategier og syn på barns utvikling formidlet i "Nannyhjelpen"

Abstract

Bakgrunn: Formålet med oppgaven var å analysere hvilke oppdragelsesstrategier og syn på barns utvikling som formidles gjennom fjernsynsprogrammet ”Nannyhjelpen”. Denne kunnskapen antok jeg videre er med på å forme oppfatninger foreldre har om barn; hvordan de forstår barns handlinger og hva de tenker rundt barns følelser. Dette får igjen følger for deres egen oppdragelsespraksis. Det finnes svært få studier av oppdragelsesprogrammer av typen Nannyhjelpen, noe som øker behovet for å analysere den informasjonen disse programmene formidler. Utvalget: Utvalget består av seks Nannyhjelpen-programmer, fra tredje til åttende episode i en programserie på ni episoder. Metode: Programmene som ble brukt i analysen, ble delt inn i to deler: en del som viste familien før Nannys intervensjon og en del som viste familien under og etter Nannys intervensjon. Varigheten på de to delene ble registrert. Videre ble innholdet i programmene plassert i kategorier. Følgende kategorier ble laget: foreldrenes og barnas atferd, Nannys beskrivelser av foreldrenes og barnas atferd og egenskaper, Nannys forklaringer på atferd og egenskaper, Nannys råd og informasjon, Nannys familieregler, Nannys intervensjoner, Nannys begrunnelser for intervensjonene og hvordan interveneringen foregår. For hver av kategoriene ble det laget underkategorier ut fra innholdet som ble formidlet. Resultater: Analysene viser at Nannyhjelpen fremstilles som en mirakelkur og at programmene fokuserer på negativ atferd i tillegg til kontrollaspektet ved oppdragelsen; etablere at foreldrene bestemmer, få foreldrene til å bli tydelige og konsistente, og å gjøre barna selvstendige. Programmene fokuserer i mindre grad på aspekter ved oppdragelsen som handler om å være responsive overfor barna og å ivareta individualiteten til barna. Konklusjon: Det er positivt at fjernsynet tar opp temaer som barneoppdragelse. Nannyprogrammene formidler viktig kunnskap om oppdragelsesstrategier og barns utvikling, som kan hjelpe foreldre å håndtere barneoppdragelsen på bedre måter. Programmene er imidlertid kjennetegnet ved at de framhever noen måter å forstå barneoppdragelsen på. Den kunnskapen og de holdningene foreldrene sitter igjen med kan dermed føre til at foreldre tar i bruk et mindre variert sett av strategier enn en optimal barneoppdragelse fordrer.