Kjønnsforskjeller i endring av symptomer over tid hos ungdom med alvorlige atferdsvansker behandlet med MST

Abstract

Dette er en empirisk studie som har hatt til formål å undersøke hvorvidt det finnes kjønnsforskjeller i symptombilde ved inntak og spesielt i symtomatologisk endring over tid etter endt Multisystemisk terapi (MST) i et utvalg av norsk ungdom med alvorlige atferdsvansker. En av hensiktene ved å se på dette er at det kan gi en indikasjon om hvorvidt MST er tilstrekkelig tilpasset de mulige spesifikke behandlingsbehovene til antisosiale jenter. Økt kunnskap om kjønnsforskjeller i komorbiditetsproblematikk hos ungdom med atferdsvansker er relevant i forhold til forståelsen av den utviklingsmessige epidemiologien til atferdsvansker. I tillegg vil slik kunnskap kunne ha implikasjoner for behandling av alvorlig problematferd. Designet i studien gir ikke grunnlag for å trekke kausale slutninger med hensyn til behandlingseffekt av MST. Det er likevel interessant å stille spørsmål om man finner kjønnsforskjeller i endring etter endt behandling. Dette er et selvstendig forskningsprosjekt. Studien baserer seg på allerede innsamlet datamateriale som er stilt til rådighet av Atferdsenteret: norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (et datterselskap av UniRand AS, heleid av universitetet i Oslo). Deltakerne bestod av 117 ungdommer som var henvist til behandling for alvorlig problematferd og deres primære omsorgsgivere. Studien anvender et kvantitativt multiinformant pre-post design. Foruten t-tester for uavhengige utvalg, benyttet vi univariat multippel lineær regresjonsanalyse for å undersøke kjønnsdifferanser i endring. Pretest ble benyttet som kovariat. Eksistensen av interaksjon mellom kjønn og pretest på forandring ble også testet i regresjonsmodellen. Resultatene viser at jentene hadde et høyere nivå av internaliserende, men ikke eksternaliserende problematikk ved inntak sammenlignet med guttene. I vårt utvalg ble det ikke funnet kjønnsforskjeller i endring av internaliserende symptomer. I forhold til eksternaliserende symptomer ble det imidlertid funnet større positiv endring hos jentene enn hos guttene på foreldrerapporteringen, men ikke på jentenes egerapporteringer. Resultater, begrensninger og implikasjoner av studien blir diskutert.