Abstract
Hensikten med denne kvalitative studien har vært å få en mer inngående forståelse av den variasjonsbredden som eksisterer innenfor det psykodynamiske terapifeltet med hensyn til ulike måter å nærme seg det affektive på. Dette innebærer en utforskning av
1) hvilken plass affektene gis innenfor ulike terapeuters terapiteoretiske forståelse, og 2) hvordan denne forståelsen settes ut i deres terapeutiske praksiser. Prosjektet er selvstendig; utvalgsprosedyre,datainnsamling og valg av analysemetode ble gjort av forfatterne med henblikk på studiens problemstilling. Med utgangspunkt i Affektbevissthetsterapi (ABT-modellen) (Monsen & Monsen, 2000) utforskes to andre perspektiver; informanter til disse ble valgt ut på bakgrunn av at de skulle være markant forskjellige fra ABT-modellens tilnærming, samtidig som de tydelig skilte seg fra hverandre.
Studien er hermeneutisk-fenomenologisk forankret og metoden for analyse av datamaterialet er utviklet med utgangspunkt i Tematisk Analyse (Braun & Clarke, 2006). De tre perspektivene som utforskes er analysert først innad og deretter komparativt med tanke på
studiens problemstilling. Studiens datamateriale er av omfattende karakter; variasjonsbredden belyses ved blant annet å presentere samme kasuistiske kasus for studiens informanter.
Resultatene som fremkommer av studiens analyse kan i følge forfatterne bidra til en sensitivisering med hensyn til forståelsen av den variasjonsbredden som eksisterer, ved at de gir et nyansert bilde av de fellestrekk og forskjeller som eksisterer informantene imellom. Resultatene drøftes i lys av sentrale begreper for de respektive informanter, der ulike måter å bruke den terapeutiske relasjonen i arbeidet med affekt får en sentral plass.