Psykologiske forhold av betydning for delt bosted : En litteraturstudie

Abstract

Intensjonen med oppgaven er å se på forskning og psykologfaglige resonnementer som preger feltet delt bosted. Problemstillingene er 1) er delt bosted tilrådelig for yngre barn? 2) Er delt bosted tilrådelig for eldre barn? 3) Er barn med delt bosted spesielt sårbare for foreldrekonflikter? 4) Hva sier barn selv om delt bosted? 5) Kan familiekulturen slik den har vært (og slik den blir), gi føringer for valg av bostedsløsning? 6)Hva kan være indikasjoner for å velge delt bosted? I tillegg diskuteres pålagt delt bosted og ’barnets beste’ versus likestilling for foreldrene i lys av dagens debatt om endring av barneloven slik at delt bosted skal bli prioritert bostedsløsning.

Dette er en litteraturstudie med hovedfokus på nordisk forskning og litteratur. Målet er å systematisere den informasjonen slik at man kan forstå hvilke implikasjoner man kan hente av hvordan ulike faktorer spiller inn på delt bosted.

Småbarn har andre behov enn større barn. Særlig angående trygghet og stabilitet. I tillegg spiller barnets manglende tidsperspektiv inn på barnets evne til å forstå og oppfatte. Det finnes både empiri og psykologfaglige resonnementer som viser at delt bosted ikke bør pådyttes ungdommer uten å gjøre dem til aktive deltakere i denne beslutningen. Her bør ungdoms medbestemmelsesrett være fremtredende. Når det gjelder konflikter mellom foreldre vil det på grunn av det tette samarbeidet mellom foreldre med delt bosted vil det være slik at barnet blir mer eksplisitt utsatt for konfliktene enn ved vanlig samværsordning. Dette gjør at barn med delt bosted er mer sårbare for foreldrekonflikter. Ut ifra barns egen opplevelse av delt bosted vektlegges viktigheten av å beholde et nært forhold til begge foreldrene, og i stedet for tap blir det en utvidelse av familien. Det ser også se ut til at far kommer mer på banen etter samlivbruddet. Dette er et positivt trekk ved delt bosted. Barna er opptatt av foreldrenes rettferdighet og jobber hardt for å opprettholde balansen mellom dem. Deres lojalitet er det viktig å ikke undervurdere. De fleste barn tenker positivt og gjøre det beste ut av sin livssituasjon. Familiekulturen; om barnet er vant til et likestilt kjønnsrollemønster, vil delt bosted være en naturlig fortsettelse av dette. Hvis barnet er vant med en mer tradisjonell kjønnsrollefordeling barn, bør man videreføre en bostedsløsning der denne delingen er naturlig. Det finnes en del forutsetninger for delt bosted. Gjensidig respekt og tillit mellom foreldrene. Ordningen bør være fleksibel og tilpasse seg barnets utvikling, og hjemmene bør ligger nær hverandre. Til sist er det essensielt at selv barnet ønsker denne ordningen.

Det er enighet om at pålagt delt bosted er en risikabel ordning. Det som har vært gjort av forskning viser at ordningen får negative følger for familiene. Fokus bør være å ivareta de familier som ikke har ressursene til å gjøre det selv.

De nordiske landene er preget av styring fra staten. Her oppfattes barnets beste som avgjørende, og de demonstrerer dette ved å inneha stor makt over foreldrenes avgjørelser. Den friheten foreldre i Norge har til å bestemme over både egne og barnas liv, plasserer ansvaret hos foreldrene på en helt annen måte.

I debatten om likestilling versus barnets beste er en del opptatt av at fagfolk underminerer far som omsorgsperson. Fagfolk er bekymret for at dette skal ramme de barna med ressurssvake foreldre. Å vektlegge likestilling er en overstyring fra staten som legger føringer for hvordan man som familie bør leve vil være en markant inngripen i folks liv. Kanskje kan man ivareta likestilling og barnets beste samtidig. Systemet er til for å beskytte de mest ressurssvake, og det er en stor sjanse for at en omlegging av loven vil føre til at denne beskyttelsen forsvinner for de barna som er utsatt.