Endring av maladaptive skjema hos pasienter med sosial fobi i kognitiv og interpersonlig institusjonsbehandling

Abstract

Denne oppgaven undersøker tidlige maladaptive skjema (Young, 1990, 2003; Young et al., 2003) hos pasienter med sosial fobi i kognitiv og interpersonlig institusjonsbehandling. Tidlige maladaptive skjema kan forstås som underliggende emosjonelle og kognitive strukturer som medierer og organiserer ens erfaring om en selv og verden, og som i stor grad er dysfunksjonelle for individet (ibid.). De ses som sårbarhetsfaktorer for utvikling og opprettholdelse av psykiske lidelser. Skjemateori fokuserer på at disse kan endres ved å bli aktivert og utfordret gjennom ulike terapeutiske teknikker. Sosial fobi er en utbredt psykisk tilstand der individet opplever angst i forbindelse med sosiale situasjoner. Den kognitive modellen for sosial fobi (Clark & Wells, 1995) vektlegger endring av de negative automatiske tankene og skjemaene, samt bruk av eksponering ved atferdseksperimenter i behandlingen. En interpersonlig modell for sosial fobi vektlegger individets usikkerhet i sosiale roller og fokuserer på at individet skal uttrykke seg åpent om seg selv i sosiale samspill, samt vektlegger bruk av å eksponere seg i samspill med andre (Markowitz, 2006). Denne oppgaven er basert på materiale fra en terapistudie gjort ved Modum Bad. Utvalget bestod av 80 pasienter med alvorlig grad av sosial fobi. Jeg ønsket å undersøke de tidlige maladaptive skjemaene og om de ville endres over tid, og ønsket å sammenligne de to behandlingsformenes effekt på endring i skjemaene. Selvrapporteringsinstrumentet Young schema questionnaire-Short Form (YSQ-S; Young, 1998) ble benyttet. Skjemamål fra innleggelse, midtveis i behandlingen, utskrivelse og ett år etter behandlingsavslutning ble analysert med t-tester og split-plot ANOVA analyser. Funnene fra denne studien viser at 14 av 15 skjemaer reduseres signifikant over tid. Det vises en generell tendens (om enn ikke signifikant) til at det er en forskjell mellom de to gruppene ved utskriving på skjemaene, hvor den kognitive behandlingen viser større skjemamodifikasjon. Denne forskjellen utviskes ved oppfølgingsmål ett år etter. Funnene og behandlingsmodellene diskuteres.