En studie i landskapet mellom foreldre og barns tilknytningsstil : Foreldrerepresentasjoners betydning for barns emosjonsregulering

Abstract

Studien omhandler gruppeforskjeller i omsorgspersoners mentale representasjoner av barnet og forholdet til barnet. En gruppe mødre henvist på grunn av bekymring for barnets omsorgssituasjon sammenlignes med en kontrollgruppe, og foreldrerepresentasjonenes betydning for barnets emosjonsregulering blir undersøkt. Mødrenes representasjoner av barnet og foreldrerollen måles med Working Model of the Child Interview (Zeanah og Benoit, 1995) og klassifisert som balansert eller én av to former for ikke-balansert, fortegnet eller uengasjert. Barnets emosjonsregulering måles med adferdsskalaene i Bayley Scales of Infant Development-II. Studien inngår i Tilknytningsprosjektet, som er en bredt anlagt undersøkelse av relasjonen mellom foreldre og barn i regi av Aline poliklinikk. Vår oppgave for prosjektet har vært å skåre video-opptak av intervjuer med 24 mødre. Vi har også fått tilgang til resultater fra allerede utførte Bayley-undersøkelser av mødrenes barn i tillegg til bakgrunnsopplysninger om de henviste mødrene. I analyser av vårt materiale påviste vi en kraftig overvekt av ikke-balanserte arbeidsmodeller i risikoutvalget sammenlignet med kontrollutvalget. Videre var barnas emosjonsregulering tydelig relatert til fem av seks primærskalaer i intervjuet. Den kvalitative gjennomgangen av intervjuene tydet på at omsorgspersoner med balanserte arbeidsmodeller hadde en form for fleksibilitet i håndteringen av barna som mødre med ikke-balanserte arbeidsmodeller syntes å mangle. Videre tydet utsagnene på at omsorgspersoner med balanserte arbeidsmodeller hadde mer hensiktsmessige emosjonsregulerings-strategier i forhold til sine egne og barnets følelser enn omsorgspersoner med ikke-balanserte arbeidsmodeller. Resultatene støtter vår antagelse om at foreldrerepresentasjoner påvirker barns emosjonsregulering.