Abstract
Bakgrunn
I Norge er det mange ungdommer som vokser opp med bare en forelder. De fleste av disse har også opplevd et foreldrebrudd. Flere studier peker på en kobling mellom opplevelsen av foreldrebrudd og lavere skolekarakterer og utdanningslengde. Disse studiene hevder at samlivsbrudd utgjør en økt risiko for ulike internaliserende og eksternaliserende problemer hos barn, deriblant ulike tilpasningsproblemer. De vanligste forholdene å kontrollere for er foreldrenes sosioøkonomiske status og etnisitet. Denne studien har undersøkt om betydningen av familiestruktur i 1992 påvirker karakterer to år seinere, og utdanningslengde 13 år seinere, og hvorvidt atferdsproblemer, rusbruk, depresjon/angst og foreldrenes overvåkning kunne mediere denne relasjonen. Det ble kontrollert for mors og fars sosioøkonomiske status (SØS).
Metode
Et representativt utvalg, bestående av 11985 norske gutter og jenter, svarte i 1992 på spørsmål om hvilke familiestruktur de lever i og hva slags skolekarakterer de oppnådde. I tillegg svarte de på spørsmål vedrørende depresjon/angst, atferdsproblemer, rusbruk og i hvilken grad foreldrene overvåket dem. I 2005 svarte 2890 av de samme respondentene på spørsmål om mengde fullført utdannelse, men også om deres erfaringer i forhold til depresjon/angst-symptomer, atferdsproblemer og rusbruk. Datainnsamlingen var i regi av undersøkelsen "Ung i Norge", og er foretatt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Resultater
Det er en sammenheng mellom å leve i en-foreldre-husholdning og å oppnå lavere karakterer, kontrollert for foreldrenes SØS. De fleste ungdommer i en-foreldre-husholdninger har opplevd et foreldrebrudd, og disse ungdommene har også mer depresjon, atferdsproblemer, rusbruk, og blir mindre overvåket av foreldrene sine enn barn med to foreldre. Analyser viser at når disse studievariablene er lagt inn, står det fortsatt igjen en negativ effekt på karakterer og utdanningslengde av å bo med en forelder. Studievariablene tar altså ikke vekk denne effekten. Mors SØS viser seg som den sterkeste prediktoren for ungdoms karakterer. I forhold til utdanningslengde viste den første analysen, hvor fars SØS ble introdusert, at det kun var atferdsproblemer som hadde en unik effekt på utdanningslengde. Når mors SØS var introdusert i analysen, fant vi at depresjon og atferdsproblemer predikerer utdanningslengde, men ikke rusbruk og overvåkning.
Konklusjon
Studien viser en signifikant sammenheng mellom det å vokse opp med en forelder, som oftest innebærer en opplevelse av foreldrebrudd, og det å oppnå lavere karakterer og kortere utdannelseslengde. Barn i en-foreldre-husholdninger har også mer atferdsproblemer, bruker mer rus, har noe mer depressive tanker og blir mindre overvåket av foreldrene enn barn med to foreldre. Resultatene i forhold til utdanningslengde er variable. Fremtidige studier bør søke alternative mål på familiestruktur for å avdekke en eventuell sammenheng mellom det å vokse opp i alternative familiesammensetninger og lavere skoleprestasjoner.
Metodiske aspekter ved studien, og implikasjoner av resultatene, vil bli diskutert.
Nøkkelord
familiestruktur, foreldrebrudd, karakterer, utdanningslengde, sosioøkonomisk status.