Fra tilknytning til personlighetsforstyrrelser eller vice versa? : En studie av årsak-virkningsforholdet mellom oppfatningen av foreldrene og personlighetsforstyrrelser

Abstract

Bakgrunn: Psykoanalytiske teorier har siden Freud tatt forholdet mellom foreldre og barn i betraktning for å forklare personlighetsutvikling og psykiske lidelser. Flere av disse teoretikerne har ved kliniske observasjoner og undersøkelser studert samspillet mellom barn og foreldre, og har fremsatt mulige årsaker til en utvikling av personlighetsforstyrrelser. Særlig har det blitt fremhevet hvordan lite omsorg fra foreldrene kan føre til senere psykiske vansker, og det at foreldrene overbeskytter barnet og ikke tillater tilstrekkelig utvikling av autonomi. Disse aspektene ved foreldreatferd har blitt operasjonalisert ved «Parental Bonding Instrument». Empiriske studier som har benyttet dette spørreskjemaet har funnet en sammenheng mellom en vurdering av foreldrene som lite omsorgsfulle og overbeskyttende og psykiske lidelser, inkludert personlighetsforstyrrelser. Spørreskjemaet måler retrospektive vurderinger og er slik sårbart for påvirkning på rapporteringen. De fleste av studiene utført har i tillegg ikke vært longitudinelle og hatt mulighet til å undersøke kausalitet. Dette er det et behov for, da det kan gi nyttige data om forholdet mellom hvordan man oppfatter at foreldrene behandlet en i barndommen og utviklingen av personlighetsforstyrrelser. Hovedhensikten med studien er å undersøke kausalitet i sammenhengen mellom oppfatningen av foreldrene og personlighetsforstyrrelser, og om dette forholdet kan forklares ved at personlighetsforstyrrelsen utøver en effekt av på vurderingen av foreldrene. Metode: Studien er en delstudie av en longitudinell etnologisk studie på et befolkningsutvalg i Oslo, utført av Torgersen, Kringlen og Cramer. Data er allerede samlet inn. Deltakerne har blitt intervjuet med Structured Interview for DSM-III-R Personality Disorders (SIDP-R) og har fylt ut Parental Bonding Instrument (PBI) ved to ulike tidspunkt. Korrelasjoner basert på variabler fra disse målingene ble så undersøkt i krysstest (cross-lag) design for hver personlighetsforstyrrelse. Resultater: Det ble funnet en sammenheng mellom en negativ oppfatning av foreldrene og det å ha en personlighetsforstyrrelse. Denne sammenhengen ble funnet å være kausal for de fleste personlighetsforstyrrelser, med noen unntak, der oppfatningen av foreldrene var en forutgående betingelse for utviklingen av en personlighetsforstyrrelse, eller der utviklingen av en personlighetsforstyrrelse var en forutgående betingelse for utviklingen av en negativ oppfatning av foreldrene. For flesteparten av deltakerne med ulike personlighetsforstyrrelser ble det i tillegg funnet et trivielt aspekt ved sammenhengen, der oppfatningen av foreldrene også synes å være en effekt av personlighetsforstyrrelsen. Konklusjon: Sammenhengen mellom en negativ oppfatning av foreldrene og det å ha en personlighetsforstyrrelse ble funnet å være både kausal og triviell, og reflekterer slik et aspekt ved kompleksiteten ved den etiologiske bakgrunnen til personlighetsforstyrrelser. I tillegg fremkommer ulike mønstre for de forskjellige personlighetsforstyrrelsene. Funnene passer inn i et forskningsfelt preget av den samme kompleksiteten, og kan være med på å bidra til et perspektiv som kan undersøkes videre i fremtidige studier.