Abstract
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan visitortjenesten til Norges Røde Kors oppleves, både av de som utfører tjenesten og de som benytter seg av den. Visitortjenesten innebærer at frivillige besøker innsatte i fengsel. Studien fokuserer særlig på hvordan deltakerne opplever tjenestens effekt/virkning. Studien baserer seg på tolv kvalitative intervjuer med seks innsatte og seks visitorer, analysert ved bruk av fortolkende fenomenologisk metode (IPA). Analysen illustrerer hvordan de innsatte gjennom visitoren opplever å få et genuint engasjert medmenneske å snakke med. Et viktig aspekt er hvordan visitoren oppleves å stå utenfor ”systemet”. Som utenforstående kan visitoren utgjøre et alternativt referansepunkt og muliggjøre andre måter å forstå seg selv på for den innsatte enn de som tilbys av subjektposisjonen ”innsatt”. Under visitorbesøkene får innsatte mulighet til å tre inn i andre subjektposisjoner som i større grad etterspør alminnelige og menneskelige sider ved de innsatte. Visitorbesøkene kan forstås som et dynamisk, dialogisk samspill heller enn en enveisprosess der omsorgsgiveren gir omsorg og den andre passivt mottar. Blant annet kan den innsattes aktive uttrykk for behov, og visitorens tolkning av retningslinjene, åpne og lukke for bestemte subjektposisjoner. Analysen illustrerer også hvordan visitorene kan sees på som ”profesjonelle medmennesker”. En slik forståelse underbygges av likhetstrekk mellom visitorrelasjonen slik deltakerne i denne studien opplever den og relasjoner mellom profesjonelle sosialarbeidere og deres klienter. Analysen peker på hvordan visitorer kan bidra til rehabilitering av innsatte, og til å kompensere for soningsskader. Resultatene fra denne studien kan bidra til en mer nyansert kunnskap om hvordan visitortjenesten oppleves av både innsatte og visitorer.