Opplevd diskriminering og emosjonelle plager : .En kvantitativ studie blant barn med innvandrerbakgrunn

Abstract

Sammendrag Tittel: Opplevd diskriminering og emosjonelle plager. En kvantitativ studie blant barn med innvandrerbakgrunn. Skrevet av: Winnie Cecilie Nyheim Veiledere: Reidar Ommundsen og Pål Ulleberg Bakgrunn: Hensikten med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom mellom grad av opplevd diskriminering og grad av emosjonelle plager blant barn med innvandrerbakgrunn i Oslo og Bergen. Målet var også å undersøke om norsk og etnisk identitet og norsk og etnisk kulturkompetanse hadde modererene og medierende effekt på denne sammenhengen; samt om det var kjønnsforskjeller og generasjonsforskjeller i opplevd diskriminering, emosjonelle plager, kulturkompetanse, identitet, identitetskrise, og venneproblemer. Det ble også undersøkt om opplevd diskriminering, identitetskrise, venneproblemer generasjonsstatus og kjønn kunne predikere varians i emosjonelle plager. Metode: Denne undersøkelsen baserer seg på allerede innsamlede data fra «Ungdom, kultur og mestring» (UngKul), et forskningsprosjekt drevet av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Datamaterialet ble samlet inn på 26 ulike skoler i perioden 2007-2010. Utvalget i denne undersøkelsen bestod av 444 barn med innvandrerbakgrunn i alderen 10-14 år. Deskriptiv statistikk, t-tester, korrelasjonsanalyser, standard regresjonsanalyse, og multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke problemstillingene i denne undersøkelsen. Resultater: Resultatene viste en moderat, men signifikant sammenheng mellom grad av opplevd diskriminering og grad av emosjonelle plager hos barn med innvandrerbakgrunn. Videre viste resultatene kjønnsforskjeller i venneproblemer, og generasjonsforskjeller i norsk identitet og kulturkompetanse. Det ble ikke funnet støtte for at etnisk og norsk identitet eller norsk og etnisk kulturkompetanse kan moderere sammenhengen mellom opplevd diskriminering og emosjonelle plager. Norsk kulturkompetanse hadde derimot en svak, men signifikant medieringseffekt på denne sammengengen. Venneproblemer og identitetskrise predikerte mer varians i emosjonelle plager sammenlignet med diskriminering. Konklusjon: Det er behov for flere longitudinelle studier blant barn med innvandrerbakgrunn for å utforske utviklingsendringer og variasjoner i opplevd diskriminering og emosjonelle plager over tid. For å få et mer nyansert bilde av denne sammenhengen bør fremtidig forskning undersøke barn med ulik innvandrerbakgrunn separat