| dc.description.abstract | Rusavhengighet er knyttet til en lang rekke negative faktorer for samfunnet og for den rusavhengige. Psykologen Bruce Alexander (2000) tar til orde for at manglende psykososial integrering og eksistensiell mening medfører rusavhengighet. Dersom man ser på selvfølelse som et uttrykk for psykososial integrering og eksistensiell mening, vil det være interessant å avdekke om rusavhengige har lav selvfølelse, og om lav selvfølelse bidrar til å forstå maladaptiv personlighetsfungering.
I studien defineres Selvfølelse som "individets overordnede følelse av verdi som person" (Rosenberg, 1979), og måles med Rosenberg Self-Esteem Scale (Rosenberg, 1965). Nivå av personlighetsproblematikk defineres og måles gjennom bruk av et relativt nytt dimensjonelt måleverktøy, Severity Indice of Personality Problems (SIPP-118) (Verheul et al , 2008). Forutsetninger for konseptualiseringen er at personlighetsfungering ikke er statiske, men kan påvirkes, og at alvorlighetsgraden av psykopatologi kan måles langs et kontinuum på fem ulike domener for (mal)adaptiv personlighetsfungering.
Målet med studiet var å undersøke selvfølelses betydning for variasjonen i personlighetsproblematikk for unge rusmisbrukere.
Det er i en lang rekke tidligere studier funnet sammenheng mellom selvfølelse og angst, og mellom selvfølelse og depresjon (Baumeister, Campbell, Krueger & Vohs, 2003). I tillegg er det funnet sammenheng mellom angst og personlighetsforstyrrelser (Skoldol et al, 1995), og depresjon og personlighetsforstyrrelser (Mulder, 2004). Vi kontrollerte for angst og depresjon i utvalget med Hopkins Symthom Check-List (HSCL-25), for å avdekke om selvfølelse bidrar til forståelse av personlighetsproblematikk også når man inkluderer angst og depresjon i forklaringsmodellen.
Studien ble gjennomført på et klinisk utvalg av 47 pasienter på Oslo Universitetssykehus, Avhengighetsbehandling Ung Avdeling (AUA). Utvalget besvarte tre ulike selvrapporteringsskjemaer som brukes i klinikkens vanlige behandlingsprosedyre, og som inngår i Youth Addiction Treatment Evaluation Project (YATEP).
Vi fant at selvfølelse bidrar til å forklare adaptiv personlighetsfungering på 4 av 5 domener og på 11 av 16 fasetter, også når man kontrollerer for angst og depresjon. Dette er en sterk indikasjon på at selvfølelse bidrar unikt til forståelse av personlighetsproblematikk i dette utvalget unge rusavhengige. Vi avdekket lav selvfølelse i utvalget sammenliknet med et forventet nivå for normalpopulasjonen. Videre fant vi støtte for at selvfølelse er assosiert med personlighetsfungering i domenene Selvkontroll, Identitetsintegrering, Relasjonell fungering og Ansvarlighet. Det ble ikke funnet sammenheng mellom Selvfølelse og Sosial tilpasning.
Uventet fant vi at depresjon har en positiv korrelasjon med domenet Ansvarlighet. Sammenliknet med kliniske utvalg pasienter med personlighetsforstyrrelser viser dette utvalget med unge rusavhengige lavere fungering på domenet Ansvarlighet.
Vi fant ingen mediator- eller moderatoreffekt mellom selvfølelse og angst, eller mellom selvfølelse og depresjon. Basert på modellen presentert her, bidrar selvfølelse til å forklare personlighetsfungering. Denne antakelsen ble bekreftet i fire av de fem tidligere nevnte domener for personlighetsfungering i et utvalg unge rusavhengige. Det støtter hypotesen om at selvfølelse er et viktig psykologisk konstrukt for å belyse personlighetsproblematikk hos unge rusavhengige. | nor |