Resiliens og negative livshendelser : Sammenhengen mellom resiliens og depresjon i møte med påkjenning

Abstract

Bakgrunn: Mennesker opplever vonde ting hver dag. Noen mennesker håndterer slike hendelser forbløffende bra, det er dette resiliens handler om. Andre mennesker vil bli mer preget, og kanskje få nedsatt livskvalitet eller oppleve psykiatriske symptomer. Kunnskap om hva som ligger til grunn for god og dårligere tilpasning vil kunne bidra til at flere kommer positivt ut av en påkjenning. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvorvidt en resilient personlighet henger sammen med at en person ikke opplever depresjon etter en negativ livshendelse. Oppgavens problemstilling er: ”Er en resilient personlighet en prediktor på at man ikke utvikler depresjon etter opplevd påkjenning?”.

Metode: Oppgaven har i et utvalg på 960 tvillinger i alderen 12-18 år, undersøkt sammenhengen mellom resiliens, depresjon og negative livshendelser. Tvillingene selv, mor og far besvarte samme spørreskjemaer ved første og andre måletidspunkt. Andre måletidspunkt var etter to år. Data er hentet fra forskningsprosjektet ”The causes and consequences of resilience”. Analysene ble utført med bruk av data på resiliens, depresjon og negative livshendelser. For å måle nivåer av resiliens ble det benyttet ledd fra Block & Kremen’s Ego-Resilience Scale og Wagnhild & Young’s Resilience Scale. Resiliens ble målt som en egenskap ved personligheten. Depresjon ble målt ved 7 spørsmål hentet fra the Center for Epidemological Studies-Depression Scale, og negative livshendelser ble målt med utgangspunkt i Masten, Neemann & Andenas’ Life-Events Questionaire for Adolescents. Variablene er blitt undersøkt ved bruk av korrelasjonsanalyser.

Resultat: Resultatene indikerer at det er en korrelasjon mellom resiliens ved T1 og depresjon ved T2. Denne korrelasjonen er svak dersom tvillingene har opplevd få påkjenninger mellom T1 og T2. Når antall påkjenninger øker, øker også korrelasjonene mellom resiliens og depresjon. Disse funnene sees på tvers av respondenter.

Konklusjon: Disse resultatene peker henimot at resiliens er lite tilstede dersom ungdommene har opplevd lite stress, men at resiliens setter inn når påkjenningene øker. De opplevde påkjenningene ble delt inn i tre ulike variabler: ”tap”, ”sosioøkonomiske problemer” og ”personlige problemer”. Resultatene viser liten indikasjon på at de ulike variablene påvirker korrelasjonene mellom resiliens og depresjon på ulike måter.