Sosial tilbaketrekning hos barn og mødres symptomer på angst og depresjon: Er det en sammenheng?

Abstract

Forskning har vist at det er hensiktsmessig å dele sosial tilbaketrekning hos barn i to underkategorier, sjenanse og sosial uinteresse. Få studier har undersøkt om potensielle risikofaktorer som påvirker barns sosiale tilbaketrekning har ulik betydning for de to underkategoriene. I denne studien var et av formålene å undersøke om barns sosiale tilbaketrekning er et stabilt fenomen over tid, om det finnes forskjeller i grad av stabilitet for sjenanse og sosial uinteresse og om det finnes kjønnsforskjeller. Det andre formålet med studien var å undersøke om mødres symptomer på angst og depresjon har en sammenheng med barns sosiale tilbaketrekning, om det er forskjeller mellom sjenanse og sosial uinteresse og forskjeller mellom kjønnene. I forbindelse med dette undersøkte vi også stabiliteten i mors symptomer. Studien anvender data fra forskningsprosjektet ”The matter of the first friendship” ledet av Anne Inger Helmen Borge. Studien anvender et longitudinelt design med mødre og lærere som informanter for 510 barn. Lærernes responser på Child Social Preference Scale (CSPS) blir brukt som mål på barnas sosiale tilbaketrekning. Skalaen har to delskalaer som skiller mellom sjenanse og sosial uinteresse. Som mål på mødres psykiske plager ble det anvendt selvrapporterte svar på åtte utsagn hentet fra Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25). Analysemetoder som blir anvendt er korrelasjonsanalyse, krysstabellanalyse og standard multippel regresjonsanalyse. Resultatene viser at både barnas sosiale tilbaketrekning og mødres symptomer på angst og depresjon er stabile over tid. Det er små forskjeller mellom sjenanse og sosial uinteresse. Gutter har en tendens til å vise en sterkere sammenheng på skalaen som helhet og delskalaene, i forhold til jentene. Mødres symptomer på angst og depresjon ved første måletidspunkt har ingen sammenheng med barns sosiale tilbaketrekning målt samtidig, men har en sammenheng med jentenes skårer på delskalaen som målte sjenanse to år senere. Mødres symptomer på angst og depresjon ved andre måletidspunkt har en svak sammenheng med barnas sjenanse målt samtidig. Mødres symptomer på angst og depresjon ser ikke ut til å ha en sammenheng med barns sosiale uinteresse. Dermed kan det se ut som om videre forskning bør ta høyde for at potensielle risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for sosial tilbaketrekning hos barn kan ha ulik betydning for sjenanse og sosial uinteresse. Det er også verdt å merke seg at det kan være forskjeller mellom kjønnene i hvilken grad de påvirkes.