Hørende foreldre med barn og ungdom med cochleaimplantat : Historier om tilpasning

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan hørende foreldre tilpasser seg barn og ungdom med cochleaimplantat, gjennom barnets oppvekst. Studien baserer seg på ni kvalitative narrative intervjuer, med henholdsvis syv mødre og to fedre. Analysen av datamaterialet viser at tilpasning er en vedvarende prosess, og at måtene foreldrene tilpasser seg endrer seg i takt med barnas utvikling som implantatbruker og med alder. Tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, nettverk for støtte og informasjon samt tilrettelegging, er viktige aspekter i tilpasningsprosessen. Analysen viste at fokuset for tilpasningen endres betydelig etter at barnet blir implantert. Framfor at den hørende familien som helhet tilpasser seg en døv kultur, blir det viktigere å hjelpe barnet å fungere i en hørende kultur. Foreldrenes historier viser imidlertid at dette byr på flere utfordringer, som hovedsakelig er tilknyttet hørsel, språk og kommunikasjon. Historiene til foreldre med barn i ungdomsalder, tyder på at disse utfordringene blir mer fremtredende etter hvert som barnet blir eldre. Dette krever at foreldrene stadig utvikler måter å tilpasse seg på. Resultatene fra denne studien kan bidra til mer nyansert kunnskap om hvordan hørende foreldre tilpasser seg et barn med cochleaimplantat over lengre tid, og som en del av dette, hvordan hørende foreldre tilpasser seg ungdom med cochleaimplantat.