Et ansikt å forholde seg til? : En kvalitativ studie av hvordan NAV oppleves av brukere med rusproblem og psykiske problemer

Abstract

I studien, “Et ansikt å forholde seg til?” Har jeg undersøkt hvordan klienter med rusmisbruk og samtidig problem med psykisk helse, ROP brukere, opplever kommunikasjonen med NAV. Få studier har vært gjennomført for å undersøke behov hos ROP brukere. Jeg har hatt perspektiv på det relasjonelle i systemet. Spørsmålet jeg ønsket å utdype var: Hvordan ROP brukere opplever sin situasjon og posisjon i kommunikasjon med NAV? Ni informanter, to kvinner og syv menn ble intervjuet med et semistrukturert, kvalitativt intervju, alle besvarte et enkelt spørreskjema. Brukerne får oppfølging som del av Tillitspersonprosjektet i Helsedirektoratet. Utvalget er trukket med hensyn til ulik alder, kjønn, grad av rusavhengighet og forskjellige diagnoser. Deltagende observasjon ble også benyttet. En av ni informanter hadde hyppig kontakt med NAV. Informantene oppga ulik grunn for hvorfor de hadde mindre kontakt, og hva som var vanskelig med kommunikasjonen. Et funn viste at organiseringen av mottaket i NAV virket skremmende på noen brukere. Kommunikasjon pr. telefon og brev var en utfordring. De så seg selv i en stigmatisert og utsatt posisjon. De lever på fattigdomsgrensen og har behov for at NAV tar seg tid, og behandler dem verdig. De ønsket økt kommunikasjon mellom de ulike enhetene i NAV. De savnet omtanke, oppfølging, og et ansikt å forholde seg til. Funnene indikerer at en allerede bør tilrettelegge for at svake brukere ivaretas bedre. Det er behov for økt forskning. Videre forskning bør fokusere på brukerperspektivet, slik at behovene ROP brukere har, kan belyses nærmere, også sett fra deres ståsted.