Abstract
Oktavillusjonen er en auditorisk illusjon som består av en samtidig og vekselvis presentering av frekvensene 400 og 800 Hz i begge ørene. Få personer klarer å rapportere denne presentasjonen korrekt, og til tross for at begge ørene mottar begge tonene, rapporteres ofte en oppplevelse av 400 Hz i venstre øret alternerende med 800 Hz i høyre (Deutsch, 1974). I henhold til Deutsch (1975; Deustch & Roll, 1976) er denne illusjonen forstått som et resultat av en perseptuell konflikt som løses ved perseptuell dominanse og selektiv undertrykkelse av deler av stimulusbildet.
Siden oppdagelsen av oktavillusjonen i 1974 har dette fenomenet blitt gjenstand for flere perseptuelle studier, men det nevrokognitive fundamentet for denne illusjonen har i liten grad blitt kartlagt. Vi vil her bruke fMRI for å undersøke oktavillusjonens nervologiske korrelater. Ved å sammenligne aktiviteten under oktavillusjonen med en etterligning av den opplevde illusjonen og en etterligning av de faktiske stimuli fant vi en illusjonsspesifikk aktivitet i basalgangliene, cerebellum og prefrontale korteks. Vi viser til tidligere forskning på disse områdene, og argumenterer for at denne aktiviteten kan reflektere prosesser involvert i temporal persepsjon og oppmerksomhet. Videre kan man spekulere i om denne aktiviteten reflekterer en større perseptuell konflikt ved oktavillusjonen sammenlignet med en presentasjon av tilsvarende alternerende frekvenser, og om denne perseptuelle konflikten er medvirkende i genereringen av den opplevde oktavillusjonen.