Kartlegging av teameffektivitet i ledergrupper : Utvikling og pilottesting av et norskspråklig måleinstrument

Abstract

Det eksisterer ikke et norskspråklig kartleggingsverktøy for måling av teameffektivitet i ledergrupper som bygger på den internasjonale forskningen som er gjort på dette området i løpet av de siste 30-40 årene. Det er av betydning å utvikle et slikt verktøy for å stimulere til forskning på teameffektivitet i norske ledergrupper. I denne studien gjennomgikk vi rundt 400 vitenskapelige artikler hvor det var benyttet ulike skalaer for måling av prediktorer for teameffektivitet. Basert på seks seleksjonskriterier, gjorde vi et utvalg av 26 engelskspråklige skalaer med som hadde vist gode psykometriske kvaliteter i tidligere studier og som korrelerte med en eller flere kriterier for teameffektivitet i lederteam eller sammenlignbare arbeidsgrupper. Disse skalaene ble oversatt til norsk. Av disse målte 22 faktorer som predikerer teameffektivitet i ledergrupper (prediktorvariabler), mens fire var mål på teameffektivitet (kriterievariabler). Kriterievariablene målte teameffektivitet som forstått av Hackman (1987, 1990), og undersøkte lederteamenes saksresultater, gruppenes levedyktighet og individuell tilfredshet blant medlemmene. Skalaene ble prøvd ut på 134 ledere fra 20 ulike lederteam i et av Norges største finansforetak. Samtlige variabler ble målt ved hjelp av selvrapportering. Resultatene indikerte at de fleste av skalaene hadde god reliabilitet. Av de 26 skalaene, hadde 24 en Cronbachs alpha over .70, mens åtte av disse hadde en alpha over .90. Standardavvikene i skalaene viste tilfredsstillende grad av spredning. Som forventet, var 25 av 26 skalaer unifaktorielle, mens én skala slo ut på to faktorer. Analyser av innen-gruppe-enighet viste tilfredsstillende resultater for 26 av 28 skalaer. Grad av mellomgruppevarians viste at 22 av 26 skalaer skilte godt mellom lederteamene. Korrelasjonsanalyser viste at 18 av 22 prediktorvariabler korrelerte moderat til høyt med en eller flere av kriterievariablene. Fremtidig forskning bør undersøke skalaenes psykometriske kvaliteter i et større utvalg ledergrupper fra flere ulike organisasjoner, og gjøre tilpasninger i de skalaene som i vår undersøkelse viste utilfredsstillende psykometriske kvaliteter. I tillegg bør det samles inn tilleggsdata for bedre å belyse skalaenes begrepsvaliditet.